Mestring i grenseland

Snellman er kommunelege II i Tana kommune og har mange års erfaring som distriktslege og fylkeslege i Finland. Tittelen «kommunelege II» stammer fra tiden før fastlegeordningen. Den rommer fastlegevirksomhet med fellesliste, fastlønn og et samfunnsmedisinsk ansvar. For Aino innebærer det helsestasjon og skolehelsetjeneste.

- Dette? Det har en morsom historie. Det er laget av skinnet fra en elg, skutt nær der jeg bor i Utsjok. Jegeren fikk det garvet og har selv sydd det til meg! Elgskinn er jo veldig sterkt, det er annerledes enn reinskinn. Aino Snellman stryker nedover skjørtet sitt og ler. Er det ikke fint?

Jo, det er stilig og typisk Aino: litt annerledes, med en historie forankret i Finland eller Lappland - som hennes stoffer med store mønstre fra Marimekko eller samisk duodji i sølv, ull og skinn. Det slår meg at samtaler om klær sjelden oppleves overfladiske og uviktige når kvinner møtes.

- Jeg orket ikke å gå med farger de første årene etter at jeg mistet sønnen min. Det bare ble slik. Jeg gikk i grått og sort. Det varte lenge, helt til de ansatte på legesenteret plasserte en oransje blomst på kontoret mitt - en stor, frodig, oransje blomst. Jeg kunne ikke tro det! Hvordan kunne de gjøre det mot meg? Men den fikk stå av høflighet, og langsomt ble oransje min farge.

Les hele portrettintervjuet:
Mestring i grenseland