Kreftoverlevere vil også ha barn

- Det finnes flere fertilitetsbevarende metoder, og dette bør alltid vurderes i tillegg til selve kreftbehandlingen, skriver Einar Stensvold og medarbeidere i to artikler i Tidsskriftet.

Eksperimentelle metoder
Noen metoder har vært brukt i Norge i mange år allerede, som nedfrysing av sæd, mens andre blir ansett som eksperimentelle. For kvinner er nedfrysing av eggstokkvev den mest aktuelle, selv om metoden fremdeles anses som eksperimentell. Den tilbys ved Oslo universitetssykehus, og er den eneste metoden som også kan tilbys prepubertale jenter. Siden 2004 er eggstokkvev fra 100 pasienter fryst ned, men forfatterne håper og tror tallet vil øke i nærmeste fremtid.

- Det er et stort gap mellom hva pasienter vet er mulig, og hva som faktisk tilbys. Danmark er et godt steg foran Norge på dette feltet, sier medforfatter Irma Oskam til Tidsskriftets podkast.

Utfordrende hos barn
I Norge fikk 147 barn under 15 år en kreftdiagnose i 2008.
Fertilitetsbevarende tiltak hos barn byr på større problemer enn hos voksne, og situasjonen er mest komplisert hos jenter. Det er likevel viktig å ta opp temaet, også av psykologiske årsaker.

- Indirekte får pasienten informasjon om at legen tror på et “liv etter kreften”, dvs. på helbredelse, skriver Sophie D. Fosså og Hanne M. Hamre i en lederartikkel.

Les artiklene:
Fertilitetsbevarende tiltak hos jenter og unge kvinner med kreft
Fertilitetsbevarende tiltak hos gutter og unge menn med kreft
Barnekreft og fertilitet