Et lite, korrupt gammelt vesen

Loven innebar en gjennomgripende omordning av det norske apotekvesenet.

Olav Hamran er historiker og leder av Nasjonalt medisinsk museum på Norsk Teknisk Museum. I Tidsskriftets sommernummer har han skrevet en artikkel om prosessen frem mot den nye apotekloven, som kan sies å begynne med at Prisdirektoratet i midten av 1980-årene engasjerte seg i spørsmålet om ressursbruk og effektivitet innenfor apotekvesenet.

Fra da og frem til den nye loven ble vedtatt 15 år senere ble apotekvesenet analysert, kritisert og forsvart, og posisjonene flyttet seg steg for steg.
 

Kvalitet fremfor lønnsomhet
På 80-tallet var det drøyt 300 apotek i Norge, og bortsett fra sykehusapotekene ble de drevet som private foretak, men med beskyttelse fra statens side. Helsedirektoratet og Norges Apotekerforening, som sammen sto for styret og forvaltningen av apotekene, ønsket å videreføre det etablerte systemet og de eksisterende ordningene. De argumenterte for at apotekene var en del av den offentlige helsetjenesten, ikke først og fremst butikker som skulle tjene penger. De mente kvalitet og sikkerhet var viktigere enn lavere priser.

Høye kostnader og mafiavirksomhet
Kritikere, etter hvert særlig fra Sosialdepartementet og Finansdepartementet og også fra andre deler av forvaltningen, utviklet og etablerte i løpet av den samme perioden en omfattende argumentasjon for hvorfor endringer burde finne sted. Det ble stilt krav om effektivisering og lavere offentlige legemiddelkostnader, og ble blant annet påpekt at apotekene måtte utnytte de mulighetene som lå i salg av andre varegrupper enn medisiner. Apotekvesenet ble til og med oppfattet som en mafiaorganisasjon av enkelte, en økonomisk organisasjon uten kontroll.

- Diskusjonene i disse årene synes å utvikle seg etter følgende logikk: Jo mer apotekene ble fremstilt som butikker, som et ledd i omsetningskjeden, desto mer fremhevet representantene for det bestående apotekvesenet rollen som legemiddelfaglig forvaltningsorgan i helsevesenet, skriver Hamran.

Spikeren i kista
Det som satte den siste spikeren i kista for 400 års tradisjon var nettopp alderen. Både i proposisjonen og da loven ble vedtatt ble det lagt vekt på at apotekvesenet var gammelt og at driften var preget av en utdatert kultur og tenkemåte.
Samtidig kunne utfallet ha blitt et helt annet.

- Et sentralt poeng i min artikkel er at loven er et produkt av en rekke konkrete historiske meningsbrytninger. Prosessen frem mot den ferdige loven kunne til enhver tid kunne ha tatt en annen kurs og utviklingen blitt en annen, skriver Hamran.

Han understreker at apotekloven av 2001 i et lengre historisk perspektiv synliggjør vesentlige endringer i synet på staten og statens rolle, på den økonomiske og medisinske forvaltningen av legemiddelfeltet og i synet på legemidler og bruken av dem.

Les hele artikkelen:
Et lite, korrupt gammelt vesen - apotekene og apotekloven av 2001