Bravo til universitetet

Tre år etter avgangseksamen har jeg lyst til å sende en tilbakemelding til universitetet. Den er kort: Bravo! Jeg synes det vi lærte i løpet av årene med medisinstudier, passer svært godt til virkeligheten vi møter.

Her er tre favoritter fra studieårene.

Jeg hadde skriftlige eksamener hvert halvår, og fire muntlige eksamener spredt utover studiet. Mange av pasientene på legevakt og i akuttmottaket, disse første årene som lege, har fått meg til å tenke tilbake på eksamensoppgaver. Spørsmål med kasuistikkbasert vinkling har lært oss lure tenkemåter. Hva er viktig i historien? Hva er sannsynlige og alvorlige differensialdiagnoser? Hva bør vi gjøre med det samme, og hva bør vi fortsette med neste morgen? Eksamensoppgavene definerer pensum, og jeg synes det vi er blitt styrt mot, har vært svært relevant i turnus.

Vi hadde perioder gjennom studiet der vi var utplassert i ulike sykehusavdelinger og i allmennpraksis. Jeg likte best praksisperiodene der jeg var lang tid på samme sted. Det tar tid å bli kjent på et kontor og å få lov til å begynne å ta ansvar. Praksis allerede den første måneden som medisinstudent var forresten også topp. Å få en anelse tidlig om hvilken rolle vi skulle fylle i fremtiden, hjalp meg med å fokusere læringen på saker jeg har fått bruk for.

PBL er en læringsmetode der en liten gruppe studenter  tidlig i studieuken blir presentert for en virkelighetsnær historie. I løpet av uken skal vi skaffe oss nok kunnskap til å forklare mekanismene, før vi i samme gruppe oppsummerer i fellesskap mot slutten av uken. For åtte år siden følte jeg nok ofte at det var sløsing med tid å diskutere med medstudenter, som også kunne temaet halvveis, i stedet for å bruke tiden på å lese og lære fasiten i læreboken.I etterkant merker jeg at det vi drev på med i PBL-timene, sitter igjen i hodet flere år etter. Diskusjon rundt ukens temaer med kreative medstudenter og en veileder som er engasjert og glad i metoden, er en fantastisk læringsmetode.Tre semestre var jeg på et utvekslingsopphold på et universitet med en mer tradisjonell studieordning, flere katedrale forelesninger og mindre interaksjon og problemløsning på egenhånd. Det jeg ble undervist i der, husker jeg klart dårligere i dag.

• Hvor fornøyde er dere med legeutdanningen?
• Hva er bra?
• Hva bør endres?

• Hva forventer dere av medisinstudiet?