Dramatisk nedgang i hjertedød

I løpet av de siste 70 årene har det vært dramatiske endringer i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge.  I første halvdel av 1900-tallet økte dødeligheten jevnt, for så å falle betydelig under den andre verdenskrig. Etter krigen økte den igjen, en økning som fortsatte til den nådde toppen i 1987. Siden da har den falt betraktelig.

Gledelige tall
Åsmund Reikvam og Terje Hagen ved Universitetet i Oslo har funnet at for aldersgruppen under 80 år har dødeligheten har falt med rundt 70 % de siste 20 årene. For dem over 80 år har den falt med om lag 40 %.

- Dette er svært gledelige tall. Det vi har vært vitne til er egentlig en epidemi av hjerte- og karsykdommer som nå er på retur, sier professor Kaare Harald Bønaa ved NTNU til Tidsskriftets podkast. Han har også skrevet en lederartikkel om dødelighet av hjerteinfarkt.

For tidlig å juble
Nedgangen i dødelighet skyldes trolig en kombinasjon av forebygging og behandling. Et redusert nivå av risikofaktorer i befolkningen kan ta på seg hoveddelen av æren - vi røyker mindre og spiser sunnere -  mens resten skyldes bedre behandling. Bønaa understreker imidlertid at det er for tidlig å juble. Kampen mot hjerteinfarktepidemien er langt fra vunnet. I enkelte rike land har nedgangen flatet ut, og blant kvinner under 50 år har man til og med sett en økning.
- Det kan henge sammen med at røykevaner ikke har endret seg like gunstig hos kvinner som hos menn, og vi vet at kvinner tåler røyking enda dårligere enn det menn gjør. Man kan også tenke seg at overvekt og økt forekomst av sukkersyke fører til større økning i risiko for hjerteinfarkt blant kvinner.

Man har også sett en økt forekomst av lungekreft og kols blant kvinner. Dermed er det grunn til å frykte at nedgangen i dødelighet har stoppet opp når det gjelder kvinner. Altså ingen grunn til å hvile på laurbærene, mener Bønaa.

Hør podkast:
Færre dør av hjerteinfarkt
Les alle artiklene: 
Dødelighet av hjerteinfarkt
Endringer i dødelighet av hjerteinfarkt
Risikofaktorer og dødelighet – oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972–73