Den siste forelesningen

Emner: 
eksamen
feil
medisinstudent
undervisning
ung lege
valg
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Nå har jeg vært på min siste forelesning på medisinstudiet. 23 skoleår siden første skoledag ved Kjøpsvik skole. Det har gått noen år. Fascinert av tallenes klarhet startet jeg å studere matematikk. I en naiv Habermansk tro på den offentlige diskurs, studerte jeg journalistikk. Begge studiene har lært meg mye, men menneskets kompleksitet fikk meg for syv år siden til å starte som medisinstudent og senere forskerlinjestudent. Ambivalensen Det er godt mulig jeg blir lege ved en tilfeldighet. Tanken har vært innom hodet mitt siden jeg var liten. Kanskje helt siden jeg gikk til skolen første gang i 1989. Nå er jeg (forhåpentligvis) snart cand.med. Jeg startet kanskje mest av alt fordi jeg hadde sjansen. Heilt ut må du gå, om du en gang skal komme tilbake. For å stå ved et liv og ikkje ei grav, synger Kari Bremnes i Sangen som søng i oss alle. Det ville vært langt mer modent ikke å gripe muligheten enn å gripe den. Men nå er jeg snart der. Det blir lange dager. Legeyrket kan virkelige være stolt av sin bredde. Noen ganger overvinner hjelpeløsheten leselysten, andre ganger overvinner frykten for å stryke kjedsomheten. Hadde jeg valgt dette en gang til? Jeg vet ikke. Livets valg På forskerlinjen har jeg lært om flere typer feil. En type er å hevde at det er forskjell når det ikke er noen. En annen type er ikke å oppdage den forskjellen som er der. I livet er det ofte lett å skjønne når man har gjort noe man ikke burde gjort. Vanskeligere kan det være å skjønne at det er noe man burde gjøre, som man ikke gjør. Ingen vet hvor lenge man lever. “The last lecture” -  “Really Achieving Your Childhood Dreams” -holdes på Carnegie Mellon av Randy Pausch 18. september 2007. Den ganske unge Pausch har fått kreftdiagnosen sin for én måned siden, og har nå to måneder igjen å leve. “The last lecture” skal gi de beste akademikerne en mulighet til å dele sin kunnskap og visdom før studentene skal ut i verden. For Pausch er dette den siste forelesningen, bokstavelig talt. Han gir en del råd til de som skal overleve ham: Fortell sannheten, vær oppriktig, beklag når du roter det til, og fokuser på andre. Jeg tror Pausch snakker til både mennesker og leger. Ved Universitetet i Tromsø handlet den siste forelesningen om diaré. Jeg setter pris på hvor mye jeg har lært om sykdommer på studiet. Jeg synes derimot foreleserne har vært dårlige på å fortelle noe om å være doktor. “Vi blir stadig flinkere til å behandle sykdommer og stadig dårligere til å behandle syke mennesker”, mente professor Peter F. Hjort. Jeg tror studiet må ta dette inn over seg. Noen ting skal bare gjøres godt nok I forelesningen “Time Management” forteller Pausch videre (med referanse til Stephen R. Covey) om hvordan man bør klassifisere alt man gjør. Det er en ganske vanlig feil å gjøre noe som haster, men ikke er viktig, før man gjør det som er viktig.
  1. Haster og viktig: Gjør det nå.
  2. Viktig, men haster ikke: Finn tid til det.
  3. Haster, men ikke viktig: Få noen andre til å gjøre det.
  4. Haster ikke, og er heller ikke viktig: Glem det!
En del ting her i livet skal man ikke bruke mer tid på enn man trenger. I Coveys enkle matrise er det noe som mangler. Han tar ikke helt innover seg at det er noe som er mindre viktig, men som likevel må gjøres. Det er disse tingene i livet som jeg tror jeg bruker for mye energi på. Dette er ting som bare skal gjøres godt nok. Når jeg er ferdig med denne eksamenen, skal jeg sortere ut en del. Starten på neste etappe Nå kastes jeg snart ut blant løvene. 100 spørsmål om kroppen på en seks timers skriftlig eksamen. Seks timers muntlig eksaminering med to sensorer. Universitetssykehusets eksamenskommisjon bestemmer om jeg er skikket til å være lege. Når de har sagt ja eller nei, er det starten på resten av mitt liv. Jeg har tidligere skrevet om kirurgen Atul Gawandes interessante bøker om livet som lege. I boken Better skriver han om å være den som utgjør en positiv forskjell. I all sin enkelhet synes jeg han har noen gode råd for neste etappe:
  1. Still et uskrevet spørsmål.
  2. Ikke klag.
  3. Tell noe.
  4. Skriv noe.
  5. Forandre noe.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.