Den siste forelesningen

Nå har jeg vært på min siste forelesning på medisinstudiet. 23 skoleår siden første skoledag ved Kjøpsvik skole.Det har gått noen år. Fascinert av tallenes klarhet startet jeg å studere matematikk. I en naiv Habermansk tro på den offentlige diskurs, studerte jeg journalistikk. Begge studiene har lært meg mye, men menneskets kompleksitet fikk meg for syv år siden til å starte som medisinstudent og senere forskerlinjestudent.AmbivalensenDet er godt mulig jeg blir lege ved en tilfeldighet. Tanken har vært innom hodet mitt siden jeg var liten. Kanskje helt siden jeg gikk til skolen første gang i 1989. Nå er jeg (forhåpentligvis) snart cand.med. Jeg startet kanskje mest av alt fordi jeg hadde sjansen. Heilt ut må du gå, om du en gang skal komme tilbake. For å stå ved et liv og ikkje ei grav, synger Kari Bremnes i Sangen som søng i oss alle. Det ville vært langt mer modent ikke å gripe muligheten enn å gripe den. Men nå er jeg snart der.Det blir lange dager. Legeyrket kan virkelige være stolt av sin bredde. Noen ganger overvinner hjelpeløsheten leselysten, andre ganger overvinner frykten for å stryke kjedsomheten. Hadde jeg valgt dette en gang til? Jeg vet ikke.Livets valgPå forskerlinjen har jeg lært om flere typer feil. En type er å hevde at det er forskjell når det ikke er noen. En annen type er ikke å oppdage den forskjellen som er der. I livet er det ofte lett å skjønne når man har gjort noe man ikke burde gjort. Vanskeligere kan det være å skjønne at det er noe man burde gjøre, som man ikke gjør.Ingen vet hvor lenge man lever. “The last lecture” -  “Really Achieving Your Childhood Dreams” -holdes på Carnegie Mellon av Randy Pausch 18. september 2007. Den ganske unge Pausch har fått kreftdiagnosen sin for én måned siden, og har nå to måneder igjen å leve. “The last lecture” skal gi de beste akademikerne en mulighet til å dele sin kunnskap og visdom før studentene skal ut i verden. For Pausch er dette den siste forelesningen, bokstavelig talt. Han gir en del råd til de som skal overleve ham: Fortell sannheten, vær oppriktig, beklag når du roter det til, og fokuser på andre. Jeg tror Pausch snakker til både mennesker og leger.Ved Universitetet i Tromsø handlet den siste forelesningen om diaré. Jeg setter pris på hvor mye jeg har lært om sykdommer på studiet. Jeg synes derimot foreleserne har vært dårlige på å fortelle noe om å være doktor. “Vi blir stadig flinkere til å behandle sykdommer og stadig dårligere til å behandle syke mennesker”, mente professor Peter F. Hjort. Jeg tror studiet må ta dette inn over seg.Noen ting skal bare gjøres godt nokI forelesningen “Time Management” forteller Pausch videre (med referanse til Stephen R. Covey) om hvordan man bør klassifisere alt man gjør. Det er en ganske vanlig feil å gjøre noe som haster, men ikke er viktig, før man gjør det som er viktig.

1. Haster og viktig: Gjør det nå.
2. Viktig, men haster ikke: Finn tid til det.
3. Haster, men ikke viktig: Få noen andre til å gjøre det.
4. Haster ikke, og er heller ikke viktig: Glem det!

1. Still et uskrevet spørsmål.
2. Ikke klag.
3. Tell noe.
4. Skriv noe.
5. Forandre noe.