Hva er egentlig nasjonale retningslinjer?

Emner: 
behandling
Celeston
lungemodning
retningslinjer
Denne artikkelen ble skrevet for bloggen Tidsskriftet publiserte i tidsrommet 2010-2014. Der presenterte vi frittstående kommentarer.
Jeg sitter som turnuslege i en liten kommune, med lite pasienter, og dermed mye tid til å tenke over de problemstillingene som faktisk dukker opp, enten de er små eller store. En episode har fått meg til å gruble over hva nasjonale retningslinjer egentlig dreier seg om. Det aller meste av legebehandlingen i Norge i dag, er bygget på nasjonale retningslinjer. Det er nasjonale retningslinjer for slagbehandling, for behandling av akutt hjerteinfarkt, for svangerskapsomsorg osv. Det ligger jo i ordet at nasjonale retningslinjer er retningslinjer og ikke absolutte krav, noe som vil si at det er åpent for å utforme retningslinjer for ulike former for behandling og omsorg for de enkelte helseforetakene rundt om i landet.  Dermed vil pasienter i en del av landet kunne få litt annen behandling enn pasienter i en annen del av landet. Dette har jeg alltid har sett på som naturlig, og relativt problemfritt, da det ikke alltid er 100 % enighet om hva som er den beste behandlingen. Etter fire måneder i distriktsturnus setter jeg likevel spørsmålstegn til dette med retningslinjer. Den konkrete årsaken er variasjonene rundt om i landet når det gjelder Celeston-behandling (lungemodning) ved fare for prematur fødsel. Så vidt jeg har skjønt, sier nasjonale retningslinjer at Celeston skal gis ved fare for prematurfødsel fram til svangerskapsuke 33 +6. I løpet av turnustjenesten har jeg dog fått opplyst at praksisen på sykehusene rundt om i landet varierer veldig, og at det noen steder ikke gis etter uke 32. Jeg vet ikke i dette tilfellet hva som er den beste behandlingen, og det er i og for seg uvesentlig her og nå, men at det er stor forskjell på et barn under 32 uker og et som er 33 + 6, tror jeg det er liten tvil om. Jeg ønsker ikke å henge ut svangerskapsomsorgen, men jeg stiller spørsmål ved nasjonale retningslinjer, når variasjonene blir så store som i dette tilfellet, og er bekymret for at det kan gjelde andre retningslinjer også. Hva er poenget med retningslinjer dersom man i veldig stor grad fraviker fra dem? Burde man heller nærme seg nasjonale krav, for å sikre lik behandling til hele befolkningen?

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.