En liten, lykkelig historie

Fanaråken en av de få dagene med skyfri himmel. Cirka 30 overnattende, og ingen snorker, hvor sannsynlig er det? Nedover mot Skogadalsbøen dagen etter, aner fred og ingen fare. Svaberg, grus og vann: ”Der knakk den”, sa kona og mente ankelen. Dårlig mobildekning. Vil helst ligge i fred i bekken, men får ikke lov. Alt ekstrautstyr kommer til nytte; nyreparert liggeunderlag, varme klær og sovepose.Ung, kvinnelig sauegjeter med radio kommer forbi etter knapt ti minutter, løper i ti minutter og får radiokontakt, GPS-posisjon gitt. Helikopter fremme under én time etter skaden. Finsk lege, tre mg morfin og vakuumskinne - så er livet godt å leve igjen. Koselig småprat i øreklokken over Jostedalsbreen. Førde sentralsjukehus 30 minutter senere. Ambulanse 150 meter. Røntgen etter kort tid, laske, vask og full informasjon av sykepleier, turnuslege, assistentlege og overlege. Anestesitilsyn, blodprøver, portører. Ringer iv. og klargjort til operasjon. God, trygg stemning på operasjonsstuen, super spinalbedøvelse, noe å dorme på, øreklokker med Robbie Williams og rutinert operatør.Skadet langt inne i fjellheimen klokken 11 og ferdig operert før klokken 17.30, og lenge før mannen har rukket å springe til Sognefjellshytta med sekk, hente bilen og kjøre til Førde. Full oppfølging først på postoperativ og senere av sykepleiere gjennom natten. Klokken halv åtte om morgenen kommer operatøren og sier at jeg får dra hjem! Radiologmannen fornøyd med postoperative bilder og jeg med informasjonen. Årgangspetidin fra turnustiden den første natten hjemme, etter over 50 mil i bil, gjør susen. Siden har foten vært smertefri! Øm i alle krykkemusklene og veldig bortskjemt, men det er en annen sak. Vet ikke helt hva primærgevinsten er, men sekundærgevinsten er farlig god.Heia Førde-gjengen! Bedre kan det ikke gjøres. Tusen takk alle sammen!