Alle mennesker er like. Er leger likere?

Ofte hører jeg pasienter karakterisere sine leger som arrogante, krenkende og uten empati. Leger, som i utgangspunktet er villige til å vie år av sitt liv for å lære å ta vare på andre, møter sinne fra dem de skal hjelpe. Hvordan kan det henge sammen?Blir leger fordervet av å se fordervelse, eller forderves legene av makt? Er legen en spesiell type menneske? Fører opplevelsen av ikke å kunne hjelpe de hjelpetrengende til at hjelperen endres? Gir utdannelsen legene ballast til å være menneskelige i deres møter med pasientene?

Jeg har denne naive troen. Jeg tror på at dersom vi kjenner hverandre som mennesker, vil vi hverandre vel. Jeg tror på at den vi gjenkjenner som lik oss, vil vi ønske å hjelpe. Når vi forstår at vi alle kan havne i situasjonen der vi faller utenfor “arbeidslinja”, at vi alle kan bli syke, vil vi likevel se de som ikke kan delta i arbeidslinja, som likeverdige. I saken rundt utvisningen av Maria Amelie fra Norge er det noe av dette som fører til så stort engasjement. Vi føler vi kjenner Maria.

.