Svelgevansker etter strålebehandling

Videofluoroskopi er røntgenfilming med digitalt videoopptak av svelgeprosessen med kontrast. Dette benyttes i utredningen av pasienter med svelgevansker, skriver Arne Mosberg og Maribeth Caya Rivelsrud i en kronikk i Tidsskriftet.

Kan forverres etter flere år
I 2008 ble det oppdaget 622 nye tilfeller av kreft i hode-hals-regionen, det vil si kreft lokalisert til nese/bihuler, munnhule, spyttkjertler, svelg og strupehode. I litteraturen angis en forekomst av svelgefunksjonsvansker etter postoperativ strålebehandling eller strålebehandling kombinert med kjemoterapi av kreft i dette området på 22–48 %.

– Etter vår erfaring kan disse plagene forverres flere år etter avsluttet primærbehandling og avsluttet rutinekontrollopplegg. Dette bekreftes også i litteraturen hvor det angis at svelgevansker kan oppstå så sent som 20 år etter primærbehandlingen, skriver Mosberg og Rivelsrud.

Sosial isolasjon
Svelgevanskene kan føre til uønsket oppmerksomhet fra omgivelsene og sosial isolasjon.
– Pasientene er ofte svært plaget i forbindelse med næringsinntak, men også mer generelt pga. smerter, dårlig tannstatus, munntørrhet, sikling, vekttap, og usikkerhet angående egen situasjon og videre forløp. Tilstanden er ofte sosialt hemmende og psykisk krevende, og kan føre til at pasientene unngår sosiale sammenhenger hvor næringsinntak inngår. I tillegg har de ofte talevansker som hemmer kommunikasjon, bidrar til uønsket oppmerksomhet og ytterligere legger hindringer i veien for en normal sosial fungering, både yrkesmessig og i fritiden, skriver forfatterne.

De mener kartlegging og opptrening av pasienter med svelgevansker er høyt spesialisert arbeid, som til en viss grad bør sentraliseres. Behandlingsteamet bør bestå av logoped, sykepleier/ernæringsfysiolog og lege med interesse for feltet.

Les hele kronikken:
Svelgevansker etter strålebehandling