Er det penger å spare ved å kutte i etter- og videreutdanning?
En god leveregel innen økonomifaget er at en investering må kunne gi en sporbar avkastning. Hvis investeringen ikke kan ”spores”, er det ofte vanskelig å rettferdiggjøre den. Bruker du 300 000 kroner på en bil, forventer du å ha et stabilt transportmiddel tilgjengelig i flere år fremover. Hvis du ikke visste om du kunne regne med å få bruke bilen selv, eller om du i det hele tatt fikk en bil og ikke en hest, ville du, i likhet med de fleste andre, nøle med å bruke så mye penger. På samme måte føler mange budsjettansvarlige ledere at det er å investere i videre- og etterutdanning for helsepersonell i Norge i dag. For hvordan skal man påvise avkastningen av en investering i videre- og etterutdanning?At man må ha en viss kunnskap for å kunne utøve sitt yrke, er relativt godt dokumentert og allment akseptert. At man i sitt yrke vokser på erfaring, er ikke like godt dokumentert, men også en allmenn sannhet. At kompetansehevende trening og opplæring bidrar til å øke effekten av erfaring, og kan gi betydelig bedre kvalitet på pasientbehandling totalt sett, er heller ikke godt dokumentert, men det virker fornuftig, og mye tyder på at det er sant. For våre ledere i helsevesenet virker det udiskutabelt at man må ha en utdannelse for å jobbe i helsevesenet, og at erfaring er bra, fordi høy erfaring er lik høy produksjon. Men dette med videre- og etterutdanning synes de å ha vanskeligere for å akseptere.Må følge lovenSom helsepersonell er vi pålagt å ivareta vår egen faglighet, jamfør helsepersonelloven § 4:
“Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.”
“Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og spesialistutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.”
“Kommunen skal sørge for at dens ansatte helsepersonell får påkrevet videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at helsepersonell i privat virksomhet innen dens helsetjeneste får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Helsepersonell innen kommunens helsetjeneste plikter å ta del i videre- og etterutdanning som blir foreskrevet og som er nødvendig for å holde dets kvalifikasjoner vedlike.”