Fra lokalpolitikk til Løvebakken

Det er en rolig siste dag før sommerferien på Stortinget. Ellisiv på fem år har fått bli med på jobb, og begge møter meg ved inngangen. En liten jente i rosa kjole løper opp trappen og viser veien til et ryddig kontor, klart for ferie. Kanskje har Toppe bare veloppdragne barn, kanskje gjør øvelse mester når man har seks stykker. Ellisiv sitter i alle fall eksemplarisk stille og tegner under nesten hele intervjuet, men først sier hun at mamma skal være hjemme lenge. Dessuten skal det feires bursdag.

Ingen drømmeåpenbaring
– Hvorfor valgte du å bli lege?
– Det var nok ingen drømmeåpenbaring eller noe kall. Det hadde kanskje gjort seg bedre i et intervju. Jeg ville først og fremst ha et yrke hvor jeg kunne fordype meg i naturfag. Da jeg skulle velge, var forresten faren min styreleder på Haukeland sykehus. Han snakket mye om medisin og kan nok ha påvirket meg litt. Han er ikke lege selv, men var fascinert av faget.

– Du har jobbet mye ved legevakten i Bergen?
– Jeg jobbet der både som student og som nyutdannet, i tillegg jobbet jeg to somre på ambulansetjenesten. Jeg var også litt i kommunehelsetjenesten, men karrieren ble litt amputert, ettersom jeg fikk alle seks barna etter at jeg var ferdig på studiet. Jeg var gravid med førstemann da jeg tok siste eksamen. Jeg tok turnus i tre etapper og fikk to barn underveis.

Seks barn
– To barn under turnus og fire barn etterpå?
Hun ler. – Jeg har kanskje ikke jobbet så mye med faget som jeg hadde tenkt. Da jeg ventet nummer fem, sluttet jeg i jobben. Et av barna sluttet tre ganger i barnehagen og likte seg ikke der. Til slutt ble det så travelt at jeg tok ham ut av barnehagen og ble hjemme. Det ble jo en liten økonomisk katastrofe for familien, i og med at jeg bare fikk engangsstønad. Hun ler igjen. – Litt tilfeldig begynte jeg i politikken samtidig.

Les hele intervjuet:
Fra lokalpolitikk til Løvebakken

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.