Over- og underbehandling av eldre

Medisinsk behandling av eldre pasienter byr på en del utfordringer. Retningslinjene er ofte utarbeidet for sykdom i ett organ, mens en gjennomsnittlig 75-åring har 3,5 diagnoser i tillegg til fysiologiske aldersforandringer. Eksempelvis vil en 79 år gammel kvinne med moderat osteoporose, artrose, type 2-diabetes, hypertensjon og kronisk obstruktiv lungesykdom få forskrevet 12 faste legemidler ved optimal behandling basert på retningslinjer for de ulike sykdommene. Andre utfordringer er mangel på vitenskapelig bevis, uenighet mellom leger, kognitiv svikt og manglende samtykkekompetanse. 

- Etter vår mening bør medikamenter som hovedregel seponeres dersom det ikke foreligger en klar indikasjon, dersom tid til effekten overstiger pasientens forventede levetid og ved plagsomme bivirkninger, skriver Siri Rostoft Kristjansson og Torgeir Bruun Wyller.

- Det er ofte fristende å fortsette behandling med medikamenter som pasienten ser ut til å tolerere, men etter som pasientens fysiologiske reserver minker, kan det oppstå bivirkninger av legemidler som tidligere har vært tålt godt. Den beste strategien for å identifisere sammenhengen mellom legemiddel og bivirkning vil etter vår oppfatning være å seponere ett og ett legemiddel og observere effekten nøye. Imidlertid er det ikke alltid gitt at ett legemiddel er årsak til bivirkninger, fordi de kan skyldes interaksjoner mellom to eller flere legemidler. Nedtrapping til seponering bør som regel foregå langsomt, skriver de.

Les hele artikkelen:
Avslutning av forebyggende legemiddelbruk hos eldre