En pårørendes fortvilelse

- Hver dag må jeg leve med sykdommen, med en mann som jeg ser blir dårligere og dårligere. Hver dag ser jeg at han klarer færre og færre oppgaver, at han «roter» mer og mer, hallusinerer og blander sammen vårt liv med livet på fjernsynet, er psykisk nedfor og har mistet lysten på livet. Hver dag som jeg ser at han blir dårligere, blir sorgen og fortvilelsen min større. Og det er ingenting jeg kan gjøre. Kontroll på Universitetssykehuset Nord-Norge hvert halvår, nye resepter på Aricept og Ebixa. Som trolig ikke lenger har noen effekt. That’s it.

Jeg må derfor innrømme at jeg har «brutt et løfte». Samme dag som vi fortalte til mediene at Jan Henry har Alzheimer sa jeg at vi ikke kom til å springe etter alternative behandlingsmetoder. Jeg tok feil, skriver Lanes.

Les hele hennes historie:
En pårørendes fortvilelse