Anestesi for barn, fødende og hjertepasienter

I 14 artikler over fire utgaver har Norges fremste eksperter på feltet dekket det meste innen temaet. Anestesi betyr ”uten fornemmelse”. I tillegg til å gjøre pasienten smertefri, sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Mye har skjedd innen dette fagfeltet, både siden den første narkosen ble gitt for 160 år siden, men også de siste 15-20 årene. Siv Cathrine Høymork skriver i en lederartikkel i nr. 4/2010 hvor annerledes det er å være kirurgisk pasient i dag i forhold til tidligere.

– Vi er nok blitt flinkere til å tilpasse et tilbud til det pasienten faktisk trenger, sier Høymork til Tidsskriftets podkast (mp3-fil).

Det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. Men skal man velge lokalanestesi, regionalanestesi, generell anestesi eller en kombinasjon av disse metodene? Det gir blant annet artikkelen Valg av anestesimetode svar på. Men hva er risikoen?

Risiko ved anestesi
Alvorlige komplikasjoner ved anestesi er sjeldent, og risikoen er avhengig av pasientens helsetilstand forut for operasjonen. Hos ellers friske er risikoen ca. 1:250 000, skriver Sigurd Fasting. Barn under ett år har høyere forekomst av alvorlige komplikasjoner enn større barn og voksne, og komplikasjoner er særlig knyttet til luftveier og sirkulasjon.

Allergiske reaksjoner under anestesi er sjeldent, potensielt livstruende og krever standardisert behandling og utredning. Anafylaksi, eller allergisk sjokk, under anestesi skyldes hyppigst muskelrelakserende medikamenter, skriver Anne Berit Guttormsen og medarbeidere.

Under anestesi er det svært viktig å sørge for frie luftveier. Carl Eivind Bjerkelund og medarbeidere har laget en oversikt over basale og nye hjelpemidler og teknikker for lettere å kunne sikre dette.

Anestesi av hjertepasienter
Anestesi ved åpen hjertekirurgi stiller samme krav til god og smertefri søvn, gode kirurgiske arbeidsforhold og best mulig organbeskyttelse som annen anestesi. Om lag 5 000 voksne hjerteopereres i Norge hvert år, og ved åpen hjertekirurgi benyttes alltid generell anestesi, skriver Terje Veel og medarbeidere i nr. 6/2010. I samme nummer kan du også lese om ikke-kardial kirurgi hos hjertesyke pasienter og om moderne farmakologiske prinsipper for intravenøs anestesi. Bruk av intravenøs anestesi forutsetter nemlig gode farmakologiske kunnskaper.

Utilsiktet våkenhet
Utilsiktet våkenhet under narkose – «awareness» – er heldigvis sjeldent, og forekommer i om lag 0,1–0,2 % av tilfellene. Det er likevel greit å kunne måle narkosedybden, og monitorer for dette er kommersielt tilgjengelige, skriver Siv Cathrine Høymork. Også Rolf Sandin og Peter Samuelsson skriver om awareness i en Medisin og kunst-artikkel. De tar utgangspunkt i et kunstverk som beskriver hvordan det kan føles å være våken under operasjon.

Anestesi ved keisersnitt
Ved planlagte og akutte keisersnitt anbefales regionalanestesi (spinal eller epidural) – forutsatt ingen kontraindikasjoner, skriver Elin Bjørnestad og Leiv Arne Rosseland. Denne metoden benyttes i stadig økende grad ved planlagte og akutte keisersnitt og anses for å være tryggere for mor enn generell anestesi. God kommunikasjon mellom fødselslege, anestesilege og den fødende er avgjørende for trygg og god behandling av risikopasienter.

Anestesi til barn
De fleste anestesileger i Norge bedøver både voksne og barn, men barneanestesi innebærer spesielle utfordringer. Risikoen er høyest hos de minste barna, og en studie fra 1988 registrerte 4,3 livstruende komplikasjoner per 1 000 anestesier hos barn under ett år. Sikker gjennomføring krever erfaring og kunnskap om aldersavhengig anatomi, fysiologi og patologi, skriver Gro Østgaard og Atle Ulvik.

Dagkirurgi
Flertallet av kirurgiske inngrep i Norge gjøres dagkirurgisk, og det er nødvendig at mange grupper leger og annet helsepersonell forholder seg til dette, skriver Johan Ræder og Jørgen Nordentoft. De oppsummerer viktig viten rundt håndtering av dagkirurgiske pasienter.

Les alle artiklene i temaserien om anestesi:
Tema: Anestesi