Hvordan strukturere en artikkel?

Forskere, tidsskrifter, lesere og andre involverte har opp gjennom årene utviklet normer for vitenskapelige publisering. Først og fremst gjelder dette oppbyggingen av selge artikkelen. Den mest kjente er den såkalte IMRAD-strukturen, skriver Nylenna i lederartikkelen.

Ulike kategorier
Etter hvert er det også utarbeidet detaljerte retningslinjer for de ulike kategoriene av medisinske forskningsprosjekter, som randomiserte, kontrollerte forsøk, diagnostikkstudier, observasjonsstudier, metaanalyser og kvalitetsforbedringsstudier.

Eget nettsted
I 2008 ble et eget nettsted for slike retningslinjer lansert; EQUATOR og de største medisinske tidsskriftene krever nå at forfatterne følger retningslinjene som finnes der

Nyttig tvangstrøye
Noen vil nok mene at de omfattende retningslinjene har tvangstrøyepreg og hindrer både kreativitet og mulighet for personlig påvirkning. Likevel anses fordelene å være større enn ulempene, skriver Nylenna.

Av fordeler nevner han at forfatterne kan bruke dem som en huskeliste i skriveprosessen, at det gjør håndteringen og kvalitetssikringen enklere for tidsskriftredaksjoner og fagfeller, og at lesere lettere kan orientere seg i ukjente tidsskrifter og at lesingen går raskere. Men minst like viktig er den mer langsiktige effekten på medisinsk forskning, skriver Nylenna.

Kvalitetssikring eller forskning?
Gjør gjennomføring i tråd med disse kriteriene det enklere å trekke grensen mellom kvalitetssikring og forskning, spør Peder Heyerdahl Utne og Dag S. Thelle i en kommentarartikkel i Tidsskriftet.

– Etisk forhåndsvurdering og vitenskapelig metodikk er gjort til lovpålagte krav for medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter i helseforskningsloven. Hvor skal grensen trekkes mellom kvalitetssikring og medisinsk og helsefaglig forskning? Og hvordan kan prinsippene i loven anvendes med henblikk på doktorgradsarbeider, spør de.