Carotisstenose – et varsel på hjerneinfarkt

Årlig rammes rundt 12 000 nordmenn av hjerneinfarkt, og trolig er rundt 20 % av disse forårsaket av en blodpropp fra arteria carotis. Blodproppen kan for eksempel skyldes ateriosklerotiske plakk i carotisarteriene (carotisstenose).

Carotisstenose rammer i hovedsak eldre mennesker, og risikofaktorene er de samme som for åreforkalkning ellers; arv, høyt blodtrykk, høyst kolesterol og røyking.

Operasjon innen 14 dager
Torbjørn Dahl og Hanne Ellekjær har skrevet en artikkel om utredning og behandling ved carotisstenose i Tidsskriftet, som inngår i temaserien om karkirurgi. De påpeker viktigheten av rask utredning og behandling.

– Ved trange stenoser har kirurgi, i form av carotisendarterektomi, en svært god slagforebyggende effekt hvis den gjøres innen 14 dager etter slaget eller dryppet. Dette krever for det første at pasienten forstår at vedkommende har hatt slag eller drypp, tar raskt kontakt med lege eller sykehus og utredes raskt der. Det stiller altså store krav til logistikken ved sykehusene, sier Dahl til Tidsskriftet.

Dupleksultralyd
Carotisstenose påvises ved dupleksultralyd, som viser både svart/hvittbilder, fargemarkering av blodårene og hastigheten på blodstrømmen. CT eller MR kan eventuelt også brukes. Både ved symptomatisk og asymptomatisk carotisstenose er første behandling livsstilsintervensjon.

– Asymptomatisk carotisstenose gir også risiko for slag på sikt, så tilstanden bør behandles uansett. Første medisinske behandling er platehemming, blodtrykks- og kolesterolsenkende medikamenter, sier Dahl.

Hvem bør opereres?
Kirurgi derimot, tilbys i hovedsak pasienter med symptomatisk carotisstenose med stenosegrad 70-99%, som altså har hatt slag eller drypp.

– Hos pasienter med mindre enn 50 % diameterreduksjon er det ikke indikasjon for operasjon. Mange pasienter spør jo da hvorfor de ikke like greit kan få operasjon, men siden risikoen for et nytt slag i denne gruppen er mindre, veier ikke fordelen ved operasjon opp for risikoen. Pasienten kan rett og slett påføres et nytt slag under operasjonen, sier Dahl.

Forsiktige i Norge
I Norge er man også i de fleste tilfeller skeptisk til å tilby operasjon ved asymptomatisk carotisstenose, med den samme begrunnelsen: fordelen veier ikke opp for risikoen.

– Vi opererer kanskje mellom 15 og 20 %. Til sammenlikning opererer USA tilsvarende 60-70%, sier Dahl.