Økt trygghet med farmasøyt ved barneavdelingen

Mange pasienter opplever bivirkninger eller manglende effekt av legemidler. Ved sykehus i USA, Storbritannia og Australia er kliniske farmasøyter en naturlig del av det tverrfaglige teamet, mens dette foreløpig ikke er vanlig i Norge, skriver Nina Refsum og medarbeidere i en artikkel i Tidsskriftet. De har undersøkt hvordan en klinisk farmasøyt kan bidra til kvalitetssikringen av legemiddelhåndteringen på en barneavdeling.

Forsøk i ett år
Fra januar 2006 til mars 2007 var en farmasøyt en del av det tverrfaglige teamet ved Barneklinikken ved Rikshospitalet. Farmasøyten besvarte legemiddelrelaterte spørsmål, underviste sykepleiere, utarbeidet interne retningslinjer, samt foreslo kostnadsbesparende tiltak.

Feil dosering
I løpet av ettårsperioden intervenerte farmasøyten på 103 av 384 pasientkurver, og identifiserte 137 legemiddelrelaterte problemer. De tre vanligste kategoriene farmasøyten grep inn på var ”dosering”, ”legemiddelvalg” og ”behov for/manglende monitorering”. Nesten 70% av de legemiddelrelaterte problemene ble ansett som klinisk viktig, og det ble gjort flest intervensjoner i forhold til antibiotika.

Ikke overrasket
Nina Refsum er ikke overrasket over at de måtte gripe inn såpass ofte.

– Legemiddelbehandling er komplisert, spesielt til barn. Siden legemidler sjelden er laget i doser eller formuleringer tilpasset de små pasientene, må doseringen tilpasses hver enkelt. Der har vi farmasøyter noe å bidra med, sier hun.

Hun understreker at det ikke bare er viktig med kvalitetssikring på pasientnivå, men også på systemnivå, som å utarbeide retningslinjer og undervise sykepleiere i legemiddelhåndtering.

Forskjell mellom sykehjem
I Tidsskriftet er det også publisert en artikkel som omhandler legemidler for eldre. Studien viser at det er forskjell mellom sykehjem når det gjelder legemiddelforbruk. Ulik legedekning er én mulig forklaring.

Viktig tema
Studiene har begrensede materialer, men berører viktige spørsmål, skriver overlege og leder for RELIS Vest, Jan Schjøtt, i en lederartikkel.

- Barn og eldre er pasientgrupper med økt risiko for feilaktig legemiddelbruk, sier han.
Han understreker samtidig at legemiddelrelaterte problemer er uttrykk for en teoretisk risiko, og innebærer ikke nødvendigvis negative helseeffekter.