Kompetanselekkasje fra norske sykehus

Det begynte på slutten av 1990-tallet. Vaskepersonalet ved Rikshospitalet fikk ikke lenger jobbe ved én avdeling, med faste kolleger og ansvar for å holde hyller, hjørner og bordplater plettfrie. Ledelsen hadde regnet ut at det var mer lønnsomt å ha én stor enhet der folk ble fordelt utover på sykehuset ettersom det passet. Hyller skulle tørkes bare to ganger i uken og laboratoriebenkene skulle de ansatte vaske selv. Da Rikshospitalet flyttet til Gaustad ble ingen av de ”gamle” renholderne med. De fant noe annet, eller de førtidspensjonerte seg, skriver Haug i lederartikkelen.

Rømmer til det private
Hun treffer ofte kolleger som har liknende historier, med stadig mer detaljstyring ovenfra og uforståelige beslutninger.

– Reaksjonene er også omtrent de samme: Først hoderisting, mens man fortsetter å gjøre jobben sin slik man mener den bør gjøres, så økende frustrasjon og så oppgitthet. Protestene stilner og stadig flere av dem som har muligheten, går over til det private. Det er altfor enkelt å påstå at de gjør det for pengenes skyld. De aller fleste gjør det fordi de finner det mer meningsfylt, skriver Haug.

Skummel utvikling
Hun advarer mot at noe helt avgjørende er i ferd med å gå tapt.

– Mangelen på anerkjennelse av kompetanse og verdsettelse av den enkeltes innsats er mye farligere enn mangel på penger. Den statlige detaljstyringen av helsevesenet har akselerert etter foretaksreformen og er blitt stadig strammere og mer upersonlig. De rødgrønne regjeringspartiene har fått fornyet tillit ved stortingsvalget. Fire nye år ved makten betyr nye muligheter til å snu utviklingen – hvis de ønsker. «Stø kurs» i helsepolitikken kan bety stø kurs mot et svekket offentlig helsetilbud, skriver hun.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.