Fluelarver kan lege sår

Larveterapi ble første gang beskrevet av Napoleons tidligere sjefskirurg i 1829, mens klinisk bruk av fluelarver ble beskrevet under den amerikanske borgerkrigen. Det kommer frem i en artikkel i Tidsskriftet.

Såret gror raskere
Larvene spiser opp dødt vev, dreper bakterier og gjør at såret gror raskere. Fluene som brukes er spyfluer, og hovedsakelig arten Lucilia sericata. Larvene legges i såret og dekkes av et småmasket nett av nylon. Etter tre dager fjernes larvene, og erstattes enten med nye larver eller med en konvensjonell bandasje. Når man har fått renset såret og oppnådd et tilfredsstillende resultat kan det lukkes kirurgisk.

- Godt alternativ
- Larveterapi er en skånsom måte å rense sår på i forhold til kirurgi. Det spiser kun dødt vev, ikke levende, og gjør dermed ingen skade på underliggende vev. Særlig for diabetikere som stadig får nye sår, er larveterapi et godt alternativ, sier førsteforfatter Birgit Margrethe Falch.

Flere kliniske studier har vist at larveterapi har en særlig god effekt på diabetiske fotsår, men de har også vist seg effektive ved f.eks trykksår og brannsår. I en åpen studie av larveterapi hos 25 pasienter med i alt 43 behandlingsresistente sår ble 38 sår tilhelt. Hos fem pasienter som allerede var henvist til amputasjon ble ekstremiteten varig reddet etter larveterapi.

Redningen ved antibiotikaresistens?
Så langt er larveterapi primært brukt som et siste forsøk der andre behandlingsformer har mislyktes. Men Falch understreker at larveterapi er effektiv mot en rekke bakterier og gir få bivirkninger.

- Larvene har en antibakteriell virkning og stimulerer såret til å gro. De virker kun lokalt og har ingen systemisk effekt. Istedenfor å behandle hele kroppen med antibiotika, kan man behandle kun såret ved hjelp av larver. Man trenger heller ingen operasjonsstue, og metoden krever lite materiell. Fordelene er altså svært mange, sier Falch.

Ekkelt
Mange er naturlig nok skeptisk til å bruke fluelarver, som forbindes med smittefare, forråtnelse og død. Falch og hennes medarbeidere har imidlertid opplevd at helsepersonell er mer skeptisk enn pasientene.

- Vi har opplevd at pasientene er positive til å forsøke larveterapi, mens sykepleiere ikke ønsket å være med på behandlingen fordi de syns det var ekkelt. Det er beklagelig, sier Falch.