Luftambulansen hindres av dårlig vær

I tre kommuner på Helgeland klarte luftambulansen bare å gjennomføre sju av 24 oppdrag i løpet de fire vintermånedene i 2006-07. I løpet av året ble 79 henvendelser vurdert som medisinsk nødvendige, men av disse klarte helikopteret bare å gjennomføre halvparten.

Vinterproblem
Det viser en undersøkelse Bjørn Haug og medarbeidere har gjort, og som er publisert i siste utgave av Tidsskriftet. De har sett på data fra ambulansehelikopterbasen i Brønnøysund og henvendelsene fra nedslagsfeltet til sykehuset i Mosjøen – de tre kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal.

– I perioden var det totalt 105 henvendelser fra dette området. Av disse ble 26 avvist eller avbrutt fordi det ikke var behov for luftambulanse. Av de resterende 79 greide helikopteret å gjennomføre 42, altså 53 %. I juni og juli klarte helikopteret alle oppdrag, men fra november til februar hadde det altså betydelig større problemer, sier Haug.

Været vanligste årsak
Det er flere grunner til at redningsoppdragene kanselleres. Helikopterbesetningen har stramme rammer for arbeid og hviletid, og det hender at helikopteret får tekniske problemer. Men den klart største årsaken er værforholdene.

– Det er ofte dårlig vær og dårlig sikt, i tillegg til vanskelige geografiske forhold. Det som er spesielt i vårt område er at helikoptrene er stasjonert ved kysten, og å fly fra kyst til innland er vanskelig. Når man flyr fra 0 grader ved kysten til minusgrader i innlandet får helikopteret problemer med ising. Når det i tillegg er mørkt store deler av vinteren, og vi flyr over store områder uten bebyggelse, med få referansepunkter på bakken, da blir det problemer, sier Haug.

Nødløsninger tar tid
Pasienter som ikke kan hentes med helikopter blir fraktet med vanlig ambulanse eller båtambulanse. Av de 15 som inngikk i denne studien ble én også hentet med Forsvarets redningshelikopter. Ifølge Haug var det ingen av de 15 pasientene de har opplysninger om som døde under transport.

– Det vil alltid finnes alternative løsninger når vårt ambulansehelikopter ikke er tilgjengelig, men bruk av nødløsninger innebærer alltid forsinket behandling og i de fleste tilfeller også lengre transporttid før pasienten når sykehus.

Noe bør gjøres
Han mener det bør være større fokus på logistikk i forhold til akuttmedisinske tjenester.

– Vi mener den landbaserte ambulansen bør styrkes i områder der det er dokumentert lav helikopterregularitet, og primærhelsetjenesten bør settes bedre i stand til å kunne takle situasjoner der helikopteret ikke kommer. Det er også viktig å vurdere hva som er realistiske transportmuligheter når man planlegger omorganisering av lokalsykehusene. Det vil avlaste luftambulansens personell i forhold til følelse av ansvar for kanselleringer, sier Haug.

Han understreker at det er viktig ikke å legge ytterligere press helikopterbesetningen. Takket være sterkt fokus på flysikkerhet har det de siste årene ikke vært ulykker av betydning.