Nytt om navn

Artikkel

Ridder Holger Ursin

Professor emeritus Holger Ursin (f. 1934) er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for forskning og utdanning, som nettverksbygger på tvers av helseprofesjoner og som nyskapende forsker, nasjonalt og internasjonalt.

Holger Ursin er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Foto Lars Holger Ursin, Universitetet i Bergen

Han har vært tilknyttet Universitetet i Bergen siden 1967, først som dosent i nevrofysiologi, og fra 1974 som professor i fysiologisk psykologi. Denne stillingen hadde han til han fratrådte i 2005. Han er nå pensjonist, men jobber som seniorforsker ved Unifob helse.

Ursin har publisert ti bøker og over 250 vitenskapelige artikler, veiledet ved 54 doktorgrader og hatt en rekke verv i nasjonale og internasjonale komiteer og foreninger. I sin forskning har han særlig vært opptatt av forholdet mellom stress og mestring og subjektive helseplager med spesiell vekt på smerter i muskler og ledd. Han er opptatt av sykefravær; hva det skyldes, hvordan det kan reduseres, hvorfor noen blir langtidssykmeldte.

Ursin var sentral i realiseringen av den nye profesjonsutdanningen i psykologi i Bergen, som har hatt stor betydning for etableringen av psykologi som en profesjon med lovbeskyttet tittel og regulert virksomhet. Ved Universitetet i Bergen har han sammen med sine medarbeidere bygd opp et sterkt forskningsmiljø, og i 2004 mottok han Meltzers ærespris for fremragende forskning. Da han fylte 70 år, dedikerte tidsskriftet Psychoneuroendocrinology et helt nummer til Holger Ursin.

Hedres som norgesambassadør

Olav Bjørgaas (f. 1926) er tildelt St. Olavsmedaljen for sitt arbeid innen internasjonalt bistandsarbeid. St. Olavsmedaljen deles ut «til belønning av fortjenester ved utbredelse av kjennskap til Norge og fremme av forbindelsen mellom det utflyttede Norge og hjemlandet».

Han har vært engasjert i internasjonalt bistandsarbeid i en årrekke, og nesten hele sin legegjerning har han lagt i arbeidet for Den norske misjonsalliansen, både som lege og misjonær. Han har blant annet jobbet på Taiwan i over 30 år, fordelt over flere perioder mellom 1954 og 1994. På Taiwan har han jobbet med lepra-, polio- og tuberkulosepasienter og funksjonshemmede. Han har grunnlagt Pingtung Christian Hospital, bidratt til opprettelsen av et senter for funksjonshemmede og innført ordningen med fadderbarn og fjernadopsjon for å finansiere arbeidet for poliopasienter, fortalte fylkesmannen i Rogaland, Harald Thune, ved overrekkelsen. Ved å legge press på taiwanske myndigheter har Bjørgaas i tillegg bidratt til å innføre poliovaksine på Taiwan, noe som skal ha utryddet sykdommen på øya. Dette fikk han heder for av Taiwans statsminister i 2005.

Når han innimellom har besøkt Norge, har han blant annet jobbet ved Haugesund sykehus, Kysthospitalet i Hagevik, som distriktslege i Øygarden og han har drevet privatpraksis i Stavanger. Han har også hatt en rekke verv både i Norge og internasjonalt. Det er mange år siden han ble pensjonist, men fremdeles deltar han på møter og konferanser.

Årets underviser i Trondheim

Førsteamanuensis Jostein Halgunset (f. 1951) er kåret til årets underviser 2008 av studentene ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det er studentene selv som nominerer kandidatene, og det er tredje gang Halgunset vinner kåringen. Han underviser i anatomi og latin, og er ifølge nominasjonsteksten en dyktig og kunnskapsrik underviser som tar seg tid til å forklare begrepene han bruker, deriblant tips og triks i latin. Han beskrives også som engasjert og engasjerende, og bidrar til å holde konsentrasjonen oppe med kryssspørsmål til studentene underveis. Foruten heder og ære og et diplom får årets underviser også et reisestipend på 15 000 kroner fra Det medisinske fakultet.

Forskningspriser fra Familien Blix’ fond

Fra venstre: professor Anne Hansen Ree, forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland og professor Bente Halvorsen. Foto Grethe Østervold

De to professorene Bente Halvorsen (f. 1964) og Anne Hansen Ree (f. 1964) er tildelt hver sin forskningspris på 250 000 kroner fra Familien Blix’ fond til fremme av medisinsk forskning. Fondet ble opprettet i 1983, og siden den gang er det delt ut 21 millioner kroner. I anledning fondets 25-årsjubileum ble det bestemt at det skulle deles ut to priser til yngre medisinske forskere i Norge, en for forskning innen hjerte- og karsykdommer og en for kreftforskning.

Den sistnevnte gikk i år til Anne Hansen Ree ved Medisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus, for grunnforskning på mekanismer for hvordan kreft utvikler seg og hvordan slik kunnskap kan benyttes til å forbedre dagens kreftbehandling. Ree er onkolog med bakgrunn i laboratorieforskning, en kombinasjon som hun har utnyttet i samarbeidsprosjekter mellom klinisk praksis og laboratorieforskning. Dette ble spesielt vektlagt i begrunnelsen.

Bente Halvorsen ved Rikshospitalet fikk prisen for forskning innen hjerte- og karsykdommer. Begrunnelsen er hennes studier av aterosklerose. Hun har undersøkt hvordan bindevevet i blodåreveggen brytes ned som et resultat av såkalt oksidativt stress og inflammasjon. Komiteen fremhevet særlig hennes arbeid med det cytokinliknende stoffet visfatin.

Prisene ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i desember.

Lungeprisen 2008

Chandra S. Devulapalli (f. 1963), Sveinung Sørhaug (f. 1968) og Sverre Lehmann (f. 1966) er tildelt hver sin pris for beste publikasjon 2008 av Norsk forening for lungemedisin. Formålet med prisen, som er på 10 000 kroner, er å stimulere til lungemedisinsk forskning i Norge og dermed bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget innen fagfeltet. Chandra S. Devulapalli fikk prisen for artikkelen Severity of obstructive airways disease by age 2 years predicts asthma at 10 years of age, publisert i Thorax. Sveinung Sørhaug fikk prisen for artikkelen Release of neuroendocrine products in the pulmonary circulation during intermittent hypoxia in isolated rat lung, publisert i Respiratory Physiology and Neurobiology, mens Sverre Lehmann fikk den for artikkelen Clinical data discriminating between adults with positive and negative results on bronchodilator testing, publisert i The International Journal of Tuberculosis and Lung Disease.

126 millioner kroner til kreftforskning

Kreftforeningen har innvilget 146 søknader om forskningsstøtte på til sammen 125,9 millioner kroner. De tre institusjonene som fikk høyest innvilget beløp er henholdsvis Rikshospitalet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Deretter kommer Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Tromsø. De kreftformene det er bevilget mest penger til i år er kreft i blod- og lymfesystemet, brystkreft samt ulike former for kreft i fordøyelsessystemet.

Anbefalte artikler