Fastlegers syn på LAR

Det kommer frem i en undersøkelse Legeforeningens forskningsinstitutt har gjort, og som er publisert i Tidsskriftet nr. 2/2009. Ifølge artikkelforfatterne har den politiske holdningen til håndtering av heroinmisbruk endret seg de siste årene.

– Tidligere fulgte man en klar rusfri linje både ideologisk og i behandling og omsorg, men nå er bildet blitt mer nyansert, i tråd med en internasjonal trend som ofte kalles skadereduksjon, sier førsteforfatter Olaf Gjerløw Aasland.

LAR og rusreformen

Ett eksempel på skadereduserende tiltak er legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det innebærer blant annet kontrollert utdeling av narkotiske stoffer (opiater, metadon og buprenorfin) til spesielt utvalgte rusmisbrukere, samt tett oppfølging og sosial rehabilitering. Etter at rusreformen trådte i kraft i 2004 er det spesialisthelsetjenesten som bestemmer hvilke pasienter som har rett til dette, mens det er pasientens fastlege som skal følge opp med forskrivning og behandling.

Halvparten positive

Legeforeningens forskningsinstitutt har undersøkt om det er noen forskjell på leger som er positivt og leger som er negativt innstilt til substitusjonsbehandling. Drøyt 2 000 leger deltok i undersøkelsen i 2000 og/eller 2006, ved å svare på et spørreskjema.

Om lag halvparten av fastlegene var positive til substitusjonsbehandling, både i 2000 og i 2006. Blant de 206 legene som var fastleger i 2006 og som også svarte på undersøkelsen i 2000, har det vært en viss økning i andelen som er positive til LAR. Men 17 % av de som var positive, kunne ikke tenke seg å forskrive selv.

To av tre mente rusreformen var en nyttig og nødvendig reform.

Kjønn og politisk ståsted

Verken legens personlige tobakks- og alkoholvaner eller personlighet ser ut til å innvirke på vedkommendes syn på substitusjonsbehandling. Det kan derimot kjønn, alder, helseregion og politisk ståsted til en viss grad gjøre. Menn under 40 år i det sentrale østlandsområdet, som er politisk litt konservative eller litt radikale er de som hele tiden har vært mest positive. Politisk konservative kvinner over 40 år, som ikke bor i Oslo-området, er mest negative eller likegyldige.

– Sammenhengen mellom politisk orientering og innstillingen til LAR kan tyde på at legene ser på substitusjonsbehandling mer som et politisk enn som et fagmedisinsk spørsmål, sier Aasland.

Han mener det mest iøynefallende funnet er kombinasjonen av stabile oppfatninger om substitusjonsbehandling på gruppenivå og ustabile på individnivå.

– Dette kan selvsagt henge sammen med at oppfatningene om en kontroversiell behandling kan ta farge av den fagkulturen legen er en del av, og leger bytter arbeidsplass relativt ofte, særlig mens de er unge. Dessverre har vi ikke data som kan forklare hvorfor legene endrer oppfatning, sier han.