Legeerklæring ved søknad om utenlandsadopsjon

Det skriver Raman Dhawan og kolleger i en artikkel i Tidsskriftet. Hvert år adopteres det ca. 500 barn fra utlandet til Norge. For noen av disse vet man allerede ved adopsjonstidspunktet at de har spesielle behov, andre kan etter en tid vise seg å være ekstra omsorgskrevende. Legeerklæringen skal bidra til å sikre at barnas beste ivaretas.

- En forutsetning for å få forhåndsgodkjenning for adopsjon av barn fra utlandet, er at søkerne har god fysisk og psykisk helse sett i et 15-20-årsperspektiv, og det kan være aktuelt med legeerklæringer i flere faser av en adopsjonsprosess, sier Dhawan.

Legen spiller viktig rolle

Forhåndsgodkjenning til adopsjon gis av det regionale Bufetat. I tillegg til legeerklæring, vurderes sosialrapport, egenerklæring om helse og politiattest. Hvis Bufetat er i tvil om søkerne har tilstrekkelig god helse kan saken også legges frem for en rådgivende lege.

- Når søknaden kommer til Bufetat, kan regionkontoret, gjennom sin rådgivende lege, be om innhenting av tilleggsopplysninger, for eksempel utskrift av pasientjournal. Dette kan bl.a. være aktuelt ved kroniske somatiske lidelser, psykiske lidelser, livsstilssykdommer, uklare trygdesaker, kreftbehandling, transplantasjonskirurgi og smertetilstander, sier Dhawan.

Legeerklæringen som leveres i første instans skal skrives på skjema som kan hentes fra nettsiden til Bufetat. Legen skal vurdere om det er helsemessige forhold som kan være til hinder for at søkerne kan fungere som adoptivforeldre i de kommende 15-20 år.

- Primærlegens erklæring tillegges stor vekt både ved kommunens vurdering av adopsjonssøkeres egnethet og ved adopsjonsmyndighetenes vurdering av om forhåndsgodkjenning skal gis, konkluderer Dhawan.

Legen spiller derfor en viktig rolle i utvelgelsen av egnede adoptivforeldre.