Flere bør testes for Chlamydia

I en studie i siste nummer av Tidsskriftet viser Inger Johanne Bakken og Svein Arne Nordbø at prøvetakingsratene for genital Chlamydia trachomatis-infeksjon for menn har økt etter innføringen av urinbaserte tester. Prøvetakingsratene for kvinner 25 år og eldre har gått tilbake, i samsvar med retningslinjene.

Flere positive prøver

Totalt sett har andelen positive prøver økt fra midten av 1990-årene.

- Siden chlamydiainfeksjon er asymptomatisk i de aller fleste tilfeller, er det vanskelig å vurdere om en økning i antall positive prøver gjenspeiler en reell økning i prevalens i befolkningen eller om endringen kan forklares ut fra mer målrettet prøvetakingsatferd. Vi vurderer allikevel som sannsynlig at våre laboratoriedata gjenspeiler en økning i chlamydiaforekomsten i befolkningen, sier forfatterne.

Andelen positive prøver i 2006 var 16 % for kvinner og 22 % for menn i alderen 15-19 år. Unge jenter som leverer urinprøve, får oftere påvist Chlamydia enn jenter der prøven er tatt fra livmorhalsen.

Prøvetakning blant unge bør intensiveres

Den høye chlamydiaforekomsten i de yngste aldersgruppene er bekymringsverdig. Forfatterne konkluderer derfor at prøvetakningen blant personer under 25 år bør intensiveres. Siden testtilgjengeligheten i høyrisikogrupper blir bedre hvis pasienten kan ta prøven selv, vil slike prøver være et viktig virkemiddel for å bekjempe utbredelsen av Chlamydia.

Kan vi stole på tallene?

I en Kronikk i samme nummer stiller Dagfinn Skaare og kolleger spørsmål ved om vi kan stole på tall om chlamydiainfeksjon innrapportert fra norske laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Sikre verdier for sensitivitet og spesifisitet ved screening for Chlamydia finnes ikke, ettersom disse i stor grad varierer med prøvetakingsmateriale, pasientens kjønn og anvendt testmetode. De beregner imidlertid at det med dagens tester må påregnes et betydelig antall både falskt positive og falskt negative prøveresultater ved screening.

- Klinikere bør være oppmerksomme på muligheten for falskt positive prøveresultater så vel som falskt negative, spesielt ved screening av personer med antatt lav risiko for sykdommen, konkluderer Skaare.