Minnegudstjeneste kan gi hjelp til mestring

Slik konkluderer Lars Johan Danbolt ved Sykehuset Innlandet og Hans Stifoss-Hanssen fra Stiftelsen Kirkeforskning i en artikkel i nr. 2/2007 av Tidsskriftet.

- Denne typen kollektiv ritualisering kan forstås som en ressurs for emosjonell og eksistensiell mestring – ikke en terapi, men alminnelig atferd forbundet med en ualminnelig hendelse, sier Danbolt.

Sammen med annen hjelp og støtte kan minnegudstjenesten være verdifull for rammede for å bearbeide og mestre situasjonen.

Betydning av ritualer

Målet med den kvalitative studien var å få frem utdypende kunnskap om minnegudstjenesten som en bearbeidende handling og å se på hvilken betydning slike gudstjenester har for deltakerne. Danbolt og Stifoss-Hanssen analyserte intervjuer med ti deltakere fra minnegudstjenester etter fire ulykker. Intervjuene ble kodet og reorganisert til en tematisk struktur, som var utgangspunktet for videre analyser

- For de pårørende var situasjonen preget av sterke følelser og inntrykk. Noen hadde stort behov for å delta på minnegudstjeneste, andre ga uttrykk for ambivalens pga. emosjonell utmattelse eller eksistensiell uro, sier Danbolt.

Deltakerne syntes kirken var et velegnet sted for en slik følelsessterk markering, og de ga uttrykk for at det ville være vanskelig å finne andre passende lokaler. Det mente også ikke-kristne deltakere.

Lystenning respektfullt og viktig

Tenning av lys og navnelesing skapte de sterkeste minnene, og deltakerne brukte ord som –bekreftelse–, –respektfullt–, –stille–, –verdig– og –viktig– om dette. For noen av de pårørende var lys og navnelesing avgjørende for å forstå virkeligheten av situasjonen. Generelt synes minnegudstjenesten å redusere avmaktsfølelsen for pårørende og overlevende og å knytte individet til fellesskapet.

Dambolt og Stifoss-Hanssen mener det trengs mer kunnskap om minnegudstjenestens funksjon, og dette bør tas inn i etterundersøkelser etter katastrofer og større ulykker.

For en bredere presentasjon av studien, så er resultatene nå publisert i boka Gråte min sang – minnegudstjenester etter store ulykker og katastrofer (Høyskoleforlaget 2007).