Chagas' sykdom en diagnostisk utfordring

I en <a href=”http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=1558528”_blank” target=”_self”>artikkel i sommernummeret av Tidsskriftet (nr. 13-14) gir Torbjørn Pihl og kolleger ved Haukeland Universitetssjukehus en oversikt over Chagas’ sykdom med utgangspunkt i sykehistorien til en pasient fra Brasil, nå bosatt i Norge.

De konkluderer med at pasienter fra områder der Chagas’ sykdom er endemisk, må testes for antistoffer mot Trypanosoma cruzi ved uklare kardiale og gastrointestinale tilstander samt ved svangerskap og fødsel.

50 000 dør årlig

Chagas’ sykdom forårsakes av parasitten T cruzi og har kardiale og gastrointestinale manifestasjoner. Sykdommen er endemisk på det søramerikanske subkontinentet, der omkring 20 millioner mennesker er infisert. Omtrent 50 000 av disse dør årlig på grunn av hjerteaffeksjon. I endemiske områder er Chagas’ kardiomyopati den vanligste ikke-koronare hjertesykdom og den hyppigste hjertedødsårsak hos barn og unge. Sykdommen er fremdeles sjelden i Skandinavia og finnes kun blant innvandrere fra endemiske områder. Det er viktig at Chagas’ sykdom blir overveid som mulig årsak til kardiale og gastrointestinale sykdomstilstander hos slike innvandrere.

Brystsmerter og hjertebank

Pasienten som Torbjørn Pihl og kolleger beskriver i artikkelen, er en 48 gammel kvinne som har bodd i Norge i mange år. Flere familiemedlemmer har Chagas– sykdom. Pasienten var stort sett frisk inntil høsten 2003 da hun utviklet moderat dyspné og brystsmerter. Hun ble akutt innlagt i lokalsykehus med brystmerter og hjertebank. Etter EKG ble hun overført til Haukeland Universitetssjukehus til vurdering for pacemakerbehandling. Der konkluderte man med at implanterbar kardioverter-defibrillator (ICD) syntes indisert, men i stedet ble en konvensjonell tokammerpacemaker implantert. Kort tid senere ble kvinnen utskrevet med acetylsalisylsyre, metoprolol og simvastatin. Ved poliklinisk pacemakerkontroll våren 2004 var forholdene tilfredsstillende. Men under et ferieopphold i hjemlandet Brasil i oktober hadde pasienten på nytt fått ventrikkeltakykardi. På regional kardiologisk avdeling i Brasil ble Chagas’ sykdom verifisert serologisk. Pulsgeneratoren ble fjernet og ICD implantert. Pasienten har siden ikke hatt symptomgivende arytmiepisoder, men er sykmeldt på grunn av funksjonsdyspné.

Dramatisk overlevelseseffekt med ICD

I akuttfasen kan T cruzi påvises i vanlig blodutstryk eller tykkdråpe. Ubehandlet dør 5-10% av pasientene med myokarditt eller meningoencefalitt i denne fasen. Ved medfødt Chagas– sykdom mangler lokale inokulasjonstegn, men omtrent 45% har uspesifikke symptomer. Noen måneder etter smitte kan ikke parasitten lenger påvises i blod. Hos de fleste går sykdommen da inn i asymptomatisk fase som kan vare i 10-30 år. Opptil 40% av de kronisk infiserte utvikler kronisk symptomgivende Chagas’ sykdom 10-20 år etter primærinfeksjon. Den viktigste sykdomsmanifestasjonen i denne perioden er kardiomyopati med rytmeforstyrrelser.

Leger i Norge vil kun støte på pasienter med Chagas’ sykdom i kronisk stadium. Implantasjon av ICD hos pasienter resuscitert etter ventrikulære arytmier er nylig vist å gi dramatisk overlevelseseffekt. Enhver pasient med mistenkt Chagas’ sykdom og påvist eller mistenkt arytmi eller blokkering bør henvises til elektrofysiologisk utredning.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.