Mindre plager i munnhulen etter fjerning av tannfyllinger

Gunvor Bentung Lygre og kolleger ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Universitetet i Bergen har undersøkt hvorvidt pasienter med mistenkte bivirkninger fra tannmaterialer fikk bedre helse etter at fyllingene ble skiftet ut. Resultatene er presentert i en artikkel i siste nummer av Tidsskriftet.

Fjernet amalgamfyllinger

84 pasienter som var blitt utredet av Bivirkningsgruppen etter henvisning fra lege eller tannlege, deltok i undersøkelsen ved å svare på spørreskjema to år etter utredningen. 35 av pasientene (42%) hadde fått skiftet ut tannmaterialer, 12 av dem etter anbefaling av Bivirkningsgruppen. De fleste fikk skiftet ut amalgamfyllinger. En kontrollgruppe på 441 personer deltok også i undersøkelsen. I de fleste tilfellene var det pasientene selv som mente problemene skyldtes tannmaterialet.

Ulike plager

Pasientene hadde svært forskjellige plager, alt fra plager i munnhulen i form av smerte, smaksforstyrrelser og munntørrhet, til multiple generelle plager, som smerter i muskler og ledd, tretthet, konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Pasienter med subjektive helseplager hadde plager av samme natur som i den generelle befolkningen.

– Dette fikk vi bekreftet da kontrollgruppen rapporterte de samme helseplagene som dem pasientgruppen satte i forbindelse med tannmaterialer, bare at intensiteten var lavere, sier Lygre til Tidsskriftet.

Bivirkningsgruppen anbefalte en utskifting av tannmaterialet dersom pasienten hadde lesjoner i munnhulen som var i kontakt med dentalt materiale, og ved klinisk relevant positiv allergitest. Ved positiv allergitest uten kliniske tegn på kontaktallergi ble pasientene anbefalt å unngå det aktuelle materialet ved fremtidig behandling.

Mange ble bedre

Uansett årsak viser undersøkelsen at et flertall av pasientene som får skiftet ut tannmaterialer, angir at de får mindre plager. 66% av pasientene som fikk skiftet ut alle fyllingene svarte at de følte seg bedre etterpå. Hos disse var det en liten minsking i intensiteten av de ulike plagene, og forskjellen var signifikant for plager i munnhulen. De som hadde fått anbefalt utskiftning hadde en større bedring enn de som hadde gjort utskiftning uten anbefaling.

– Dette tyder på at pasienter med kontaktlesjoner mot dentale materialer har gode muligheter til å få plagene redusert etter utskifting av materiale. Vi kan ikke utelukke at noen pasienter kan reagere med generelle helseplager i forbindelse med tannfyllingsmaterialer. Men undersøkelsen vår påviser ikke at tannfyllingene er årsaken til de generelle helseplagene, særlig ikke ved plager som tretthet, hodepine og muskelsmerter. Vi har heller ikke påvist at amalgam er verre enn gull, for pasienter både med amalgam- og gullfyllinger har fått påvist kontaktreaksjoner i munnhulen, sier Lygre.

Hun mener placeboeffekten, og den oppmerksomheten man får ved å delta i en studie, kan være medvirkende årsak til bedring hos noen.

Råd til primærlegen

Avdelingsoverlege Bjørn Hilt ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital, mener rådene fra Bivirkningsnemnda virker fornuftige.

– Når pasienter har lokale lesjoner i munnen, betennelser og sårdannelser, viser artikkelen at situasjonen kan bedres dersom tannfyllingen byttes ut. Disse pasientene bør primærlegen sende videre til tannlegen, sier han.

Hilt kan ikke forklare hvorfor også noen opplever bedring av mer generelle subjektive plager ved å skifte ut tannfyllinger.

– Det er ut fra dagens kunnskap ikke toksikologiske holdepunkter for å si at pasienter med slike symptomer blir bedre av å bytte ut tannfyllingene sine, men likevel er det noen som opplever bedring. Primærlegen kan ta en prøve av mengden kvikksølv i urin som sier noe om den aktuelle kvikksølvbelastningen. Hos oss som ikke er utsatt for mer kvikksølv enn fra tannfyllinger vil dette nivået vanligvis være rimelig lavt. Som rådgivere bør vi være åpne om at kunnskapene er begrensede og at bytting av fyllinger for de fleste trolig ikke vil gjøre situasjonen vesentlig bedre. Men til syvende og sist blir jo dette opp til pasienten selv, sier Bjørn Hilt.