Informert samtykke - en sentral utfordring for helsetjenesten

Det konkluderer Reidar Pedersen og kolleger ved Universitet i Oslo i en oversiktsartikkel i siste nummer av Tidsskriftet.

Pasientautonomi og informert samtykke har fått stadig større betydning i klinisk arbeid, og norsk lovgivning gir helsepersonell et særskilt stort ansvar når pasienten ikke er kompetent til å samtykke. Nylig er adgangen til tvungen helsehjelp i slike situasjoner blitt utvidet.

Utvidet adgang til tvungen helsehjelp

I desember 2006 vedtok Stortinget et lovendringsforslag som gir helsepersonell utvidede fullmakter til å utøve tvang overfor pasienter uten samtykkekompetanse som yter motstand. Ifølge pasientrettighetsloven er det den som er faglig ansvarlig for behandlingen som avgjør om pasienten har samtykkekompetanse.

- Det bør derfor undersøkes om vurdering av samtykkekompetanse er tilstrekkelig vektlagt i grunn- og videreutdanningen til leger i Norge, og hvordan vurderinger av samtykkekompetanse foregår i den norske helsetjenesten, mener Pedersen.

Kommunikasjonssvikt

For å gi informert samtykke, må pasienten ha forstått innholdet og betydningen av informasjonen som blir gitt, noe som det ofte er vanskelig å bekrefte i praksis. En kartlegging av hvilke type saker som ble drøftet i en klinisk etikkomité i Norge viste at etiske utfordringer knyttet til informasjon og kommunikasjon forekom hyppig. Det gjaldt blant annet kommunikasjonssvikt relatert til hva som ble sagt og måten informasjon ble relatert på.

Særlig epidemiologisk risiko er generelt utfordrende å relatere til enkeltpersoner, og legfolks og eksperters oppfatning av risiko er ofte vesensforskjellige. Pasienter overestimerer ofte sannsynligheten for sjeldne og dramatiske dødsårsaker, men underestimerer mer vanlige dødsårsaker. Risikoinformasjon kan også lett bli farget av hvordan den blir presentert. Risiko for å dø versus sjanse for å overleve er et eksempel på dette.

Den økte vektleggingen av pasientautonomi og informert samtykke betyr at det stilles høye krav til helsepersonells etiske refleksjon, kommunikasjon og rolleforståelse.