Legevaktordningen trenger opprydning

I samme nummer er det fem artikler om ulike sider ved legevaktorganiseringen, og de viser at det er store forskjeller og forbedringspotensial.

Tobias Nieber og kolleger ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har kartlagt organiseringen av legevakttjenesten i landets 433 kommuner, og presenterer resultatene i artikkelen Organisering av legevakt . De har blant annet funnet at det er stor variasjon i fastlegers deltakelse i legevakt og i omfang og dokumentasjon av telefonhenvendelser til legevakten.

Det er også stor variasjon legevaktene imellom når det gjelder lokaler, opplæring av egne ansatte og avviksrapportering. Bare halvparten av vaktlegene er tilgjengelig på helseradionettet, viser en undersøkelse blant 433 kommuner i Norge, utført av Erik Zakariassen og kolleger. Les mer om dette i deres artikkel Beliggenhet, lokaler og rutiner ved norske legevakter.

Typer henvendelser til legevakt er ikke kartlagt systematisk tidligere i Norge. En undersøkelse Elisabeth Holm Hansen og Steinar Hunskår har gjort viser at det er stor forskjell mellom legevaktene blant annet når det gjelder hastegrad. Noen har en stor overvekt grønn hastegrad, mens andre har stor overvekt rød hastegrad. Andel legekonsultasjoner varierer, mens andel sykebesøk og utrykning er generelt lav, ifølge artikkelen Forskjeller i henvendelse til legevakten.

Velger vekk legevakt

Fastleger kan pålegges å delta i legevakt, men en undersøkelse Hogne Sandvik og Steinar Hunskår har gjort viser at en stor andel av fastlegene velger vekk legevaktarbeid. I artikkelen Hvilke leger mottar trygderefusjon for legevaktarbeid? kan du lese at fastleger mottar bare noe over halvparten av all refusjon for legevakt. Eldre og kvinnelige leger har langt lavere inntekter fra legevaktarbeid enn yngre og mannlige leger.

Offisielle tall er feil

I det hele tatt utfører fastleger mindre legevaktsarbeid enn det som har vært antatt, mener Bjørn Otterlei og Niels Bentzen. De har gått gjennom data fra Fastlegedatabasen, Rikstrygdeverket, Statistisk sentralbyrå og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Trygdeetatens styringsdata viste at tallet på fastleger som deltok i legevakt gikk opp med 5% de tre første årene etter at fastlegeordningen ble innført. Men data fra legeregningskort fra legevakt viser at tallet snarere gikk ned med 12%. De to avdekker mangler ved kvalitetskontrollen av disse tallene, og mener at en manglende erkjennelse av problemet kan ha forhindret at tiltak for å bedre rekrutteringen til legevakt ikke er blitt iverksatt. Otterlei og Bentzen har publisert artikkelen Færre fastleger deltar i legevakt i siste utgave av Tidsskriftet.

Etterlyser nasjonale standarder

I sin lederartikkel påpeker Gisle Roksund at situasjonen med legevakt i Norge i alt for stor grad har vært preget av manglende vilje til å legge til rette for gode ordninger.

– Det er en påfallende forskjell mellom spesialisthelsetjenestens satsing på den akuttmedisinske kjeden, med profesjonalisering, avansert utstyr, trening og øvelser, og manglende satsing på legevakt, skriver han.

Roksund mener det trengs nasjonale standarder for legevaktordningene, og mer forskning.