Gynekologiske fistler rammer også norske kvinner

Det skriver seksjonsoverlege Torvid Kiserud og hans kolleger i artikkelen Gynekologiske fistler til urinveier og tarm i siste nummer av Tidsskriftet. De har registrert kvinner behandlet for urogenitale og rektovaginale fistler ved Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus over en drøy tiårsperiode.

Operasjoner, kreft og fødsel

Resultatene viser at fistler i Norge har et annet årsaksmønster enn i utviklingsland, der det er obstetriske fistler som er mest utbredt. Operasjonskomplikasjoner var årsaken i 42% av tilfellene, kreftsykdom til 21% og fødsel var årsak til 30%. Kvinner med inflammatoriske tarmsykdommer og sigmoiditt/divertikulitt utgjorde også en stor del av pasientene. Forfatterne hadde forventet at kirurgiske inngrep skulle være den hyppigste årsaken til fistel, men ikke at fødsel skulle utgjøre en så stor andel.

– Vi er overrasket over at svangerskap og fødsel er en relativt viktig årsak til gynekologiske fistler. Vi hadde på forhånd tenkt at det ikke ville være så fremtredende. Men det tyder på at svangerskap og fødsel fremdeles er en sårbar hendelse i kvinners liv, sier Kiserud til Tidsskriftet.

Kan vente lenge på diagnosen

Både ved urogenitale og enterogenitale fistler kan det gå lang tid både til diagnosen blir stilt og til behandling blir gitt. I enkelte tilfeller gikk det så lenge som 10 år før tilstanden ble klarlagt.

– Diagnosen kan være vanskelig å stille, både fordi tilstanden er relativt sjelden, og fordi symptomene er ulike. Det er ikke det første man tenker på som årsak, for eksempel når en kvinne klager på at hun lekker urin. Men når man først har kommet på tanken kan veien til diagnose være relativt kort, sier Kiserud.

Krevende for lege-pasient-forholdet

Behandlingen kan også trekke ut i tid, noe som kan tære på lege-pasient-forholdet.

– Mange kolleger er dyktige til å identifisere problemet, men pasienter som ikke føler seg hørt eller forstått, får naturlig nok et noe anstreng forhold til legen. Ofte kommer de også tilbake til den samme legen som har operert dem tidligere, og det krever høy integritet av legen når han eller hun skal lete etter egne komplikasjoner på en effektiv måte, sier han.

– Behandlingen bør sentraliseres

Professor Jan Martin Maltau ved Kvinneklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, skriver i en kommentarartikkel i samme nummer av Tidsskriftet at det i 2005, ved 11 ulike sykehus, ble utført i alt 20 inngrep pga. gynekologiske fistler. Fem av sykehusene utførte bare ett inngrep. Han antyder at dette ikke er optimalt.

– Fordi det er så få fistelpasienter i Norge, og fordi behandlingen er krevende, er det nok mest hensiktsmessig at utredning og behandling samles ved ett eller to sentre med særlig kompetanse. Dette vil bidra til å sikre optimal behandling og styrke kompetanseoppbyggingen. Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus synes å ha forutsetninger for å ivareta disse behovene og fremstår som et godt alternativ, ifølge Maltau.