Aidsepidemiens oppturer og nedturer

I dag, 1. desember, er det Verdens hivdag. Da skal det markeres at det er 25 år siden sykdommen ble oppdaget.

For det var i 1981 at den første rapporten fra amerikanske helsemyndigheter om en ny epidemi karakterisert av cellulær immunsvikt kom. Allerede året etter ble aidsbegrepet definert, og i 1983 ble den første norske aidspasienten diagnostisert. Dette var den første av aidsepidemiens fem faser, skriver Frøland i en kronikk i siste nummer av Tidsskriftet.

Oppturen med HAART

De neste tre fasene var preget av at nye, skjellsettende vitenskapelig oppdagelser kom på rekke og rad, og mediehysteri og smittefrykt tok helt av. I 1987 ble de første medikamentene som syntes å ha noen effekt lansert, men effekten viste seg å være forbigående. Et stort fremskritt kom i 1996, da en ny gruppe antivirale medikamenter, proteasehemmerne, ble lansert, og kombinasjonsbehandling – HAART - ble standard.

– Disse behandlingsresultatene førte nærmest til en tilstand av eufori hos mange aidsforskere og klinikere, og mange snakket åpent om muligheten for komplett eliminering av viruset fra organismen etter få års behandling, sier Frøland.

Kaldusjer og suksess

Fase fem, som vi fremdeles er i, startet i 1997 med det Frøland kaller en kalddusj. Det ble klart at HAART-strategien ikke på noen måte eliminerte hiv fra pasientene, og at viruset kan overleve latent i flere tiår, i cellens DNA. Konklusjonen var at hivbehandlingen må vare livet ut, og at resultatet delvis er opp til pasienten selv.

Men perioden har også vært preget av massiv og imponerende innsats innen basal og klinisk aidsforskning, og nye medikamenter er utviklet. Frøland mener det alt i alt må kunne fastlås at moderne aidsbehandling langt på vei har vært en suksesshistorie.

– Det aller største gjennombruddet var nok i 1984, da retroviruset vi i dag kaller hiv ble påvist. Det var forutsetningen for all behandling og forebygging som er blitt mulig i ettertid, sier Frøland til Tidsskriftet.

Bekymringsfull nysmitte

Han kommer likevel med et hjertesukk. For til tross for de imponerende resultatene som er oppnådd i aidsforskningen de siste ti årene, mener han det har vært en påfallende mangel på interesse for hivproblemer i både mediene og befolkningen for øvrig. Det gir seg blant annet utslag i ukritisk og ubeskyttet sex, både blant homofile menn og andre. Det har ført til en økning i nysmitte med hiv, både i Norge og andre vestlige land.

– Det ser ut til at folk ikke tror det er så farlig å bli smittet med hiv lenger, og at de ikke kan få alvorlige sykdomsproblemer. Tanken på seksuelt overførbare sykdommer er langt unna. Men det er fortsatt alvorlig å bli hivsmittet, understreker Frøland.

Nye fremskritt rundt hjørnet?

Han er imidlertid optimist med tanke på fremtiden.

– Jeg tror det er mange fremskritt rett rundt hjørnet. Trolig vil vi se nye medikamenter allerede i 2007, som angriper viruset på en helt annen måte. Det ser positivt ut. Men den hellige gral innen aidsforskningen er en behandlingsmetode som utrydder viruset helt hos hver enkelt pasient. Jeg er optimist og håper et slik gjennombrudd vil komme en gang i fremtiden, sier Stig Frøland.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.