– Sudbø gjorde forskningen en tjeneste
Professor i patologi Ole Didrik Lærum og professor i folkloristikk Bente Gullveig Alver har i mange år, hver på sin kant, jobbet med forskningsetiske spørsmål. De forteller til Bladet Forskning at få har vært interessert i å snakke om det ubehagelige temaet forskningsjuks, helt til Jon Sudbø ble tatt i nettopp det. Da måtte man.
Aldri så galt...
– Norge har ligget i forkant når det gjelder forskningsetiske komiteer og retningslinjer. Men forskningsjuks har man ikke sett på som vårt problem. Det måtte dessverre en så spektakulær sak til for å sette dette temaet på dagsorden, sier Lærum til bladet.
En vekker
Heller ikke Alver er i tvil om at Sudbø-saken har fått folk til å våkne.
– Nå innføres strengere etiske kjøreregler for forskningen både på institutt- og fakultetsnivå. Studentene diskuterer forskningsetikk som aldri før, mens enkelte seniorer fremdeles ikke er særlig interesserte og forholder seg til at forskere er et folkeferd med høy moral, sier hun.
Småjuks
Ole Didrik Lærum har i løpet av sine år som kreftforsker i USA, Tyskland og Frankrike snublet over flere store tilfeller av forskerjuks, og har selv vært utsatt for ubehagelige opplevelser blant annet i forhold til medforfatterskap. Han mener det forekommer en del småjuks i norsk forskning, og tror det kan komme mye godt ut av bevisstgjøringen etter Sudbø-saken.
– For strengt straffet
De to professorene er enige om at endringene må skje på system- og ikke personnivå. Blant annet er det viktig at institusjonene tar tak i personkonflikter, noe som ofte ligger bak beskyldninger om fusk. Lærum mener det også er viktig å la forskere som er tatt i juks få anledning til å reise seg igjen. Slik det er i dag mister de jobben, all forskningsstøtte, og blir utstøtt fra forskersamfunnet.
– De går over i det store mørket og får aldri komme inn igjen. Jeg vet ikke om noen annen forseelse som blir så strengt straffet, sier han.
Relaterte saker:
- Frikjennelse av medforfatterne bekymrer. Tidsskriftet – nett 10.8. 2006