Uenighet om faren ved matallergi
– Matallergi blir ofte sett på som mer farlig og skremmende enn lungebetennelse, astma og diabetes. I virkeligheten er antall dødsfall lavt, og bare et fåtall kan forebygges, skriver professor Allan Colver ved University of Newcastle i en kommentarartikkel i BMJ.
I en annen kommentarartikkel i samme nummer møter Allan Colver motbør. Heller ikke norske eksperter er udelt enig med den britiske professoren.
Sjelden dødelig
Åtte barn under 16 år døde av matallergi i Storbritannia mellom 1990 og 2000. Det er ett dødsfall per 16 millioner barn årlig. Antall alvorlige matallergireaksjoner hos barn er lavt, og ikke økende, ifølge Colver. Likevel øker forskrivningen av adrenalin til injeksjon.
– Dersom vi antar at 5 % av alle barn har matallergi betyr det ett dødsfall per 830 000 barn med matallergi hvert år. Melk var årsak til fire av dødsfallene og ingen barn under 13 år døde av peanøttallergi. To av barna døde til tross for at de fikk adrenalininjeksjon før de ble innlagt i sykehus, og ett barn, med en mild allergisk reaksjon, døde av en overdose adrenalin, skriver Colver.
Unødig frykt
Han mener en alvorlig matallergidiagnose skaper frykt hos barnets pårørende, og at det derfor er viktig å sørge for en korrekt og nøyaktig diagnose. Denne stilles vanligvis ved orale provokasjoner. De som får diagnosen må ta de nødvendige forholdsreglene. Blant annet mener Colver det kun er nødvendig å forskrive adrenalin til barn som bor i eller reiser til et område som er mer enn 30 minutter unna et sykehus. Det er også viktig å følge opp for å finne ut hvilke barn som vokser allergien av seg. Ifølge Colver vokser de fleste barn av seg melke- og eggeallergi, kanskje også nøtteallergi.
– Slett ikke overdrevet
Professor Jonathan Hourihane ved University College Cork i Irland er uenig med professor Colver i at faren ved matallergier hos barn er overdrevet. Ifølge Hourihane har inntil 6 % av barn under skolealder matallergi. Dødsfall er sjeldne, men andre reaksjoner er nærmest uunngåelig over tid.
– Det finnes ingen tester som kan forutsi hvem som vil få og hvem som ikke vil få alvorlige allergiske reaksjoner, så derfor må man sørge for at pasientene har de nødvendige medikamentene tilgjengelig. Jo senere man får medisinen jo mer alvorlig blir reaksjonen, skriver Hourihane.
Han mener at god oppfølging fra helsepersonell fører til at færre pasienter må ta i bruk adrenalininjeksjonene.
– Men det er galt å si at de ikke er nødvendige, skriver han.
Restriktive i Norge
Seksjonsoverlege Karin C. Lødrup Carlsen ved Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus, er litt enig med både Colver og Hourihane. Det foreligger ingen nasjonal oversikt over adrenalinforskrivning i Norge, men generelt tror hun ikke at det skrives ut for mye.
– Vi er veldig restriktive mot å skrive ut adrenalin, nettopp fordi vi ikke ønsker å skape unødig uro hos pasienter og pårørende, sier Carlsen til Tidsskriftet.
Det viktigste er og blir å unngå eksponering. Men ettersom barn blir større og ferdes mer utenfor foreldrenes kontroll, øker behovet for adrenalinpenn, mener hun. Hun er enig med Colver i at det er viktig med nøyaktig diagnose og oppfølging for å se om det utvikles toleranse mot matvaren.
Bekymret over utviklingen
Carlsen er likevel bekymret over utviklingen når det gjelder matallergi.
– En statusrapport fra European Academy of Allergy and Clinical Immunology som nylig ble presentert viser at forekomsten av matallergi hos barn øker, særlig nøtteallergi som kan gi alvorlig anafylaksi, og som man ikke vokser av seg. Det er svært bekymringsfullt, sier Carlsen.
Dødsfall på grunn av anafylaksi opptrer sjelden hos små barn, men forekommer hos ungdommer og voksne.
– Vi frykter at slike dødsfall er underrapportert, og kan skjule seg bak –astmadødsfall–, sier hun.