Misnøye med DPS-ene

Det er første gang at alle fastleger i Norge er blitt bedt om å vurdere kvaliteten ved de 77 distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Undersøkelsen, som er utført ved Kunnskapssenteret, er publisert først på nett i dag.

Under middels

Drøyt 2 400 fastleger har vurdert DPS-ene ut fra fem kvalitetsindikatorer; bemanning, epikriser, akutte situasjoner, veiledning og faglig kompetanse. På en skala fra 0-100, der 100 er beste skår, fikk de fleste en skår midt på treet. Best skår fikk kompetanse med 55, mens veiledning fikk kun 30. Det var stor differanse mellom beste og dårligste gjennomsnittsskår. Størst forskjeller var det for veiledning, der ett senter skåret 8 mens et annet skåret 58.

Førsteforfatter Øyvind Andresen Bjertnæs og hans kolleger mener kunnskapen om at et senter er vurdert som dårlig bør lede til søking etter forklaringer og mulige forbedringstiltak.

Uventet misnøye

Professor Stein Opjordsmoen ved Psykiatrisk divisjon, Ullevål universitetssykehus, har lest artikkelen og håper mange merker seg resultatene. Han mener solid bakgrunnsmateriale og en svarprosent på
65 tilsier at resultatene er representative. Professoren hadde ikke ventet denne misnøyen blant fastlegene.

– Skårene er overraskende lave, særlig når det gjelder veiledning. At forskjellen DPS-ene imellom er såpass betydelig, er bekymringsfullt, med tanke på sentrenes sentrale rolle i opptrappingsplanen for psykisk helse, sier Opjordsmoen til Tidsskriftet.

Trenger flere fagfolk

Han er ikke i tvil om hva som må til for å bedre kvaliteten ved sentrene. De må være godt bemannet med tilstrekkelig faglig tyngde, noe han mener det er størst mulighet til ved de største DPS-ene.

– Det må være et tilstrekkelig antall psykiatere og psykologer, og de må ha tid til å veilede både andre faglig ansatte ved sentrene og ansatte i primærhelsetjenesten. For å klare dette må det utdannes langt flere fagfolk. Utfordringen er at dette blir dyrere enn myndighetene liker, sier Opjordsmoen.