Barn som trøstes skriker mindre

Kroppskontakt og oppmerksomhet fra mor og far kan gjøre at barnet skriker mindre i sine første leveuker. Foto Health and medicine

I en dansk-britisk studie publisert tidsskriftet Pediatrics hevder forskerne at stadig flere vestlige foreldre får råd om å gå tilbake til den gamle tradisjonen med å stelle barna etter «skjemametoden». Det innebærer at barnet stelles, mates og får kos til faste tider, og ikke tas opp fordi det skriker. Andre holder fast på å gi stell og oppmerksomhet på barnets premisser. Forskerne har sammenliknet tre grupper foreldre og deres spedbarn i London og København for å finne ut hvilken metode som virker best.

Mye eller lite oppmerksomhet

Foreldrene skulle enten gi barnet veldig mye kos og oppmerksomhet eller begrense mengden kos og oppmerksomhet. Foreldrene i «nærkontaktgruppen» holdt barna 15-16 timer i døgnet, de sov med barnet i sengen, ammet svært ofte og tok opp barnet så snart det gråt. Londonforeldrene hadde halvparten så mye kroppskontakt med barnet som foreldrene i «nærkontaktgruppen». De lot som regel barnet sove i egen seng, færre av mødrene ammet, og de lot barnet skrike lenger enn de to andre foreldregruppene. Københavnforeldrene var i en mellomstilling mellom de to andre gruppene. Ved 12 ukers alder ammet 70 % av Københavnmødrene, 85 % av «nærkontaktmødrene» og 37 % av Londonmødrene.

Trøst hjelper

Studien viste at de forskjellige måtene å behandle barnet på hadde ulik effekt. Londonbarna skrek i gjennomsnitt 50 % mer per døgn enn barna i de to andre gruppene ved to og fem ukers alder. Utrøstelig spedbarnsgråt, for eksempel kolikkgråt, var imidlertid like utbredt i alle de tre gruppene. Barna som fikk mest oppmerksomhet våknet og gråt oftest om natten ved 12 ukers alder. Københavnbarna gråt like mye per døgn som barna i nærkontaktgruppen, men de våknet og gråt sjeldnere om natten ved 12 ukers alder.

– Bekrefter tidligere studier

Ifølge overlege ved Kvinneklinikken ved Rikshospitalet, Gro Nylander, viser også tidligere studier at spedbarn som får mye kroppskontakt, gjerne hud mot hud, gråter mindre.

– Uskikken med å skille de nyfødte fra mor og la spedbarnet ligge alene og gråte er sprellfersk, sett fra et evolusjonsperspektiv. Historisk sett hadde barn med voksne i umiddelbar nærhet størst sjanse til å leve opp.
På ukentlig barselvisitt prøver jeg å forklare nybakte mødre med barn som gråter mye, at nyfødte instinktivt søker å være nær en varm voksen kropp og få et bryst i munnen. Den kunnskapen preger norske avdelinger i dag. Barna er hos mor og det hersker ro, sammenliknet med lydinfernoet en generasjon tilbake, sier Nylander til Tidsskriftet.

Kan øves opp

Men det er en tid for alt. Det har ifølge Nylander også vært vist at etter de første ukene kan man øve opp barnet til å tolerere noe lengre perioder uten kroppskontakt og bryst. Hun har forståelse for at dette kan være et mål for moderne foreldre, men er likevel ikke veldig positiv til trenden.

– Nyere forskning viser at for eksempel hormonet oksytocin, som produseres både ved hudkontakt og amming, reduserer angst og øker sosial gjenkjenning. Psykiatere bruker begrepet «basic trust». Antakelig skjer dette gjennom påvirkning av amygdala, og særlig den nyfødtes hjerne er følsom. La oss som fagfolk være forsiktige med å råde foreldre fra å trøste barna sine når de trenger det, sier Gro Nylander.