Leger krever mer korrekte dødstall

Legene og professorene, som kommer fra USA, Storbritannia, Australia, Canada, Spania og Italia, henstiller til amerikanske og britiske myndigheter om umiddelbart å sette i gang en uavhengig gransking for å finne ut hvor stort dødstallet på irakisk side i krigen er.

– Fullstendig uansvarlig

– Vi mener at den manglende innsatsen fra amerikansk og britisk side på å skaffe seg oversikt over dette, ut fra et folkehelseperspektiv er fullstendig uansvarlig. De irakiske kildene som den britiske regjeringen støtter seg til undervurderer trolig dødstallene, av flere grunner. I deres tallmateriale er bare voldsrelaterte dødsfall rapportert gjennom helsevesenet inkludert. Dødstallene fra de første 12 månedene og ikke-voldelige dødsfall som følge av krigens ødeleggelser er ikke inkludert, heter det i oppropet.

Usikre tall

I en studie publisert i Lancet i november 2004 anslo forfatterne at minst 100 000 irakere hadde mistet livet etter invasjonen i 2003. Britiske myndigheter har ikke anerkjent denne studien, og mener tallene er for usikre. Også forfatterne av Lancet-studien har påpekt usikkerheten i datamaterialet.

– Den eneste måten å fjerne denne usikkerheten på er jo å sørge for en større og uavhengig studie, initiert og finansiert av det offentlige, mener professor Klim McPherson og de 23 andre legene bak oppropet.

Mange kilder

De mener en slik studie bør ha mange datakilder og bruke dokumenterte epidemiologiske teknikker som ikke ensidig støtter seg til tilfeldige rapporter, eller tall fra sykehusenes likhus. Den må inneholde førstehåndsopplysninger fra obduksjoner, data fra militære operasjoner, spørreundersøkelser blant sivilbefolkningen og andre, passive, informasjonskilder.

– Det å ha oversikt over antall drepte kan hjelpe oss til å redde liv, både nå og i fremtiden. Vi har ventet altfor lenge på denne informasjonen, skriver McPherson og kollegene.

Rapporter om helsevirkninger

Bjørn Hilt i Norske Leger mot Atomvåpen (NLA) sier til Tidsskriftet at deres internasjonale organisasjon, International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), lenge har arbeidet for å klargjøre helsevirkningene av krigen for sivilbefolkningen i Irak, og hvordan krigen også ødelegger miljøet og infrastrukturen i landet. I to rapporter fra den britiske legeorganisasjonen Medact fra henholdsvis 2002 og 2003 beskrives utstrakt bruk av napalm, klasebomber, landminer og utarmet uran i denne krigen.

Bekymrende

– De irakiske tapstallene frem til oktober 2003 blir anslått til mellom 7 700 og 9 500 sivile og mellom 13 000 og 45 000 militære, totalt i verste fall opp mot 55 000. Og krigen og volden som rammer de sivile hardest bare fortsetter, sier Hilt, som til daglig er avdelingsoverlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital.

Han sier NLA og IPPNW er bekymret for både de kortsiktige og langsiktige helsevirkningene av krigen i Irak.

– Vi må nå få alle fakta om Irak-krigen på bordet, og vi støtter derfor det internasjonale legeoppropet med et klart humanitært krav om rapportering av tapstall, sier Hilt.