Ulovlig markedsføring av kosmetiske inngrep

Statens helsetilsyn og Forbrukerombudet har gjennomført en kontrollaksjon av 32 tilfeldig utvalgte klinikker som tilbyr kosmetiske inngrep. Usaklig markedsføring av kosmetisk kirurgi ble ulovlig fra 1. juli 2005, da det ble vedtatt en ny forskrift som utdyper Helsepersonellovens § 13

Halvparten brøt regelverket

En gjennomgang av telefonkatalogens Gule Sider og annonser i ukeblader viste at 16 av 32 klinikker brøt regelverket. Kontrollaksjonen avslørte blant annet markedsføring som var støtende, krenkende eller bygde opp under fordommer mot normale kroppsvariasjoner, at det ble brukt før- og etterbilder, gitt tilbud om kreditt eller forbrukslån, og at forbrukerne ikke fikk vite om sine rettigheter ved komplikasjoner eller feilbehandling.

Klar informasjon en forutsetning

– Kosmetiske inngrep er kostbare og kan ha store konsekvenser for helsen. Derfor er det viktig at forbrukerne gis klar informasjon, ikke bare om selve behandlingen, men også om hvilke rettigheter man har som pasient ved en privat helseklinikk. Dette er en forutsetning for å kunne gjøre et bevisst og informert valg, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.

– Strengt regelverk

– Det er ikke bra at så mange bryter regelverket. Det skal følges, selv om man ikke nødvendigvis er enig i alt, sier overlege Knut Skolleborg.

Han er spesialist i plastisk kirurgi ved Colosseumklinikken AS, og tidligere formann i Norsk plastikkirurgisk forening.

– Samtidig må jeg få understreke at Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder markedsføring av kosmetiske inngrep, og regelverket er relativt nytt. Det kan se ut som om kontrollmyndigheten tolker regelverket unødvendig strengt i enkelte tilfeller, sier Skolleborg til Tidsskriftet.

Før- og etterbilder

Han er enig i at før- og etterbilder ikke skal brukes i markedsføring, men mener det bør skilles mellom aktiv markedsføring og informasjon som pasientene selv oppsøker.

Også overlege Frode Samdal ved Klinikk Stokkan mener det er viktig å skille mellom måten bildene brukes på.

– Informasjonsbrosjyrer som pasienter kan få tilsendt fra klinikkene inneholder bilder og tekst med objektiv og nøktern informasjon, for eksempel om hvordan arrene kan synes, og hvordan brystene kan sige etter operasjon, forteller han.

Ingen slike bilder

Samdal har sammen med formann i Norsk forening for estetisk plastikkirurgi, Petter Frode Amland, gått gjennom alle medlemmenes nettsider på jakt etter før- og etterbilder.

– Det er nå ingen klinikker som drives av godkjente spesialister i plastikkirurgi som har før- og etterbilder på sine nettsider, sier Samdal til Tidsskriftet.

Viktig skille

Han er oppgitt over at alle som driver med kosmetisk kirurgi skjæres over én kam.

– Vi som er plastikkirurger er relativt fortvilet over at offentlige helsemyndigheter og media ikke skiller mellom godkjente spesialister i plastikkirurgi og andre uten spesialistkompetanse som utfører kosmetiske operasjoner, sier han.

Les også:

• Ulovlig å friste med kosmetisk kirurgi. Tidsskriftet – nett 5.7. 2005.
• Med formaliserte kjøreregler. Tidsskriftet nr. 4/2005.