Brosjyrer fra industrien – hva skal man tro?

Forskere ved Texas Health Science Center har gått gjennom brosjyrer allmennpraktiserende leger har fått tilsendt fra legemiddelindustrien.
– Vi bestemte oss for å undersøke dette nærmere fordi legemiddelkonsulenter er svært aktive i forhold til å promotere sine produkter overfor legene, og legene refererer ofte til informasjonen de får herfra, sier førsteforfatter Robert Cardarelli ifølge BMJ. Resultatene er publisert i BMC Family Practice.
Litt for positive
Leger ved fem legesentre ble bedt om å samle inn brosjyrer de fikk fra legemiddelindustrien mellom oktober og desember 2004. 20 brosjyrer fra 20 ulike firmaer ble deretter gjennomgått, og innholdet sammenliknet med de originale studiene informasjonen bygde på. Tre av brosjyrene viste seg å presentere data som ikke helt stemte med studien.
– Vær varsom
Ifølge forfatterne var ikke forskjellene så store, men de fremstilte medikamentene i et noe bedre lys. De kan ikke fastslå hvorvidt feilene er gjort med vilje eller ei.
– Studien viser at leger bør være varsomme med å trekke konklusjoner om et legemiddel basert på det de leser i brosjyrene fra legemiddelindustrien, sier Cardelli.
Milliarder på markedsføring
Bare i USA skal legemiddelindustrien ha brukt over 11 milliarder dollar kun på markedsføring i 2004, hvorav 7 milliarder var rettet direkte mot klinikere. I Sverige er det tidligere anslått at industrien bruker mellom 70 000 og 100 000 kroner per lege til markedsføring, ifølge en artikkel publisert i Tidsskriftet i 2001. Her kom det frem at en gjennomsnittlig norsk kommunelege i 1999 hver eneste arbeidsdag mottok 12 sider reklame med informasjon om seks forskjellige preparater, og at 90 % av dette kom fra legemiddelindustrien.
Bekrefter tidligere funn
Ifølge Olav Spigset, overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital, bekrefter denne studien resultatene fra andre undersøkelser på området.
– Faktisk er sifrene for graden av uoverensstemmelse mellom reklamematerialet og kildedata en god del lavere i denne studien enn det man har funnet til tilsvarende studier tidligere. I andre undersøkelser har helt opp til 30-50 % av alle påstander i reklamemateriell fra legemiddelindustrien blitt bedømt å ikke være i overensstemmelse med kildedata, sier Spigset til Tidsskriftet.
Bør være skeptiske
Han mener forskjellene i resultater mellom den nye studien og tidligere studier kan henge sammen med at den aktuelle studien bare har sett på et lite og svært selektert utvalg av reklamen.
– Uansett er det all grunn til å lese informasjonsmateriell fra legemiddelindustrien med en stor porsjon skepsis, sier Spigset.

– Ikke som i Norge

Yngve Mikkelsen, Director Medical Affairs i Pfizer, understreker at dette studien er fra USA, hvor man har andre regler for markedsføring av legemidler enn man har i Norge.

– Det er heller ikke spesielt dramatiske funn. Det er tross alt bare er 15 av 100 som fant noe å utsette på materiellet. Det er imidlertid alltid en fare for at det oppstår feil, også i Norge. Og en feil er en feil for mye. Derfor finnes det lover, forskrifter og bransjeinterne regler som regulerer hvordan legemiddelmarkedsføringen skal foregå her hjemme, sier Mikkelsen.

Han forteller at Felleskatalogteksten, som er godkjent av Statens legemiddelverk, alltid skal ligge ved markedsføringsmateriellet for å sikre balansert informasjon. Pfizer har i tillegg innført egne standarder som tar sikte på ytterligere å sikre at markedsføringsmateriellet holder det nødvendige faglige nivået som man bør forvente fra denne industrien.

– Alle våre brosjyrer skal for eksempel oppgi både absolutt og relativ risikoreduksjon i tillegg til "number needed to treat" (NNT) der det er relevant, sier Mikkelsen.