Har undersøkt tusener av bryster

Kvinner som møter til mammografiscreening har ifølge en studie 30 % redusert risiko for å dø av brystkreft. Foto Health and Medicine

Mammografiprogrammet har vært et tilbud til alle norske kvinner i alderen 50-69 år siden 2004, men allerede i 1995 startet et prøveprosjekt med offentlig mammografiscreening i fire fylker. Tiårsjubileet ble feiret i forrige uke, og det ble markert at over én million undersøkelser er gjennomført i løpet av de ti årene. Over 5 000 brystkrefttilfeller er oppdaget i samme periode. Kvinnene inviteres til tobildemammografi annethvert år.

Redusert dødsrisiko

Ifølge Kreftregisteret, som har ansvaret for Mammografiprogrammet, har blant annet svenske studier vist at kvinner som møter til screening har 30 % redusert risiko for å dø av brystkreft sammenliknet med kvinner som ikke møter. I Norge ligger oppmøtet nå på 77 %, med best oppmøte i Rogaland og dårligst i Oslo og Hedmark.

Etterundersøkelse

Mer enn 95 % av mammogrammene viser ingen tegn til sykdom. Dersom bildet ikke er av god nok kvalitet, det oppdages suspekte forandringer på mammogrammene eller kvinnen selv oppgir at hun kjenner en kul eller forandringer i brystet, får hun tilbud om ytterligere undersøkelser.

– Dette kan føre til engstelse og uro hos kvinnen. Men flere studier har vist at denne angsten er forbigående, sier forsker Solveig S-H Hofvind ved Kreftregisteret, som selv har gjort en studie om dette, publisert i tidsskriftet Cancer i 2004.

To av ti

– Tall fra Mammografiprogrammet viser at risikoen en kvinne på 50 år har for å gjennomgå en slik etterundersøkelse med negativt resultat i løpet av 10 screeningrunder over 20 år, er beregnet til å være rundt 20 %. Risikoen for å måtte gjennomgå en cytologisk eller histologisk prøve ble beregnet til å være rundt 7 %, sier Hofvind.

Usikker andel intervallkreft

Hofvind er også hovedforfatter i en studie publisert i Radiology, som viser at andelen brystkrefttilfeller som blir oversett er veldig vanskelig å estimere.

– En undersøkelse av rundt 250 intervallkrefttilfeller, altså krefttilfeller som oppstår mellom to screeningrunder, viste at andelen krefttilfeller som var oversett varierte fra 1 % til 36 %, avhengig av metoden som ble brukt på granskingen, sier Hofvind.

Digital mammografi

Blant leger og forskere tilknyttet Mammografiprogrammet er det et ønske om å legge om fra analog til digital mammografi. Det ser ut til å ha sine fordeler, selv om det er usikkert i hvilken grad digital mammografi ville påvirket andelen intervallkreft.

– Det er foreløpig for få studier til å kunne si noe sikkert om dette, men digital mammografi ser ut til å kunne gi en høyere deteksjonsrate enn analog mammografi, spesielt hos unge kvinner med høy vevstetthet, sier Hofvind.

Overdiagnostisering

Det er imidlertid svært delte meninger om nytten av mammografiscreening. I en artikkel i Tidsskriftet i 2004 , som var delvis basert på en artikkel i BMJ samme år, skrev Per-Henrik Zahl og Jan Mæhlen at mammografiscreening kan føre til overdiagnostisering. De fant at insidens av invasiv brystkreft ved andre og tredje screeningundersøkelse var 2,4 ganger høyere enn forventet, og konkluderte med at to tredeler av kreftdiagnosene i mammografiscreeningen er overdiagnoser.

Les også:

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.