Fremskritt for traumeforskningen

I november i fjor skrev Tidsskriftet at det finnes lite kunnskapsbasert forskning på traumebehandling, at traumeforskning får mindre økonomisk støtte enn annen klinisk forskning og at traumebehandlingen i Norge er for dårlig organisert. Bakgrunnen var en lederartikkel i BMJ hvor det ble påpekt et enormt behov for forskning på området.

Lang innsats

Overlege Olav Røise sluttet seg til forfatternes bekymring og etterlyste et eget traumeregister i Norge. Det er mangel på kunnskap om antall hardt skadede som behandles ved norske sykehus og data som sier noe om kvaliteten på behandlingen som er gitt dem. Et eget traumeutvalg, ledet av Røise og bestående av representanter fra Norsk kirurgisk forening, Norsk anestesiologiforening og flere enkeltpersoner, har jobbet for å opprette et slik traumeregister siden 2002.

Lyktes til slutt

Nå har de lykkes. Etter en omfattende høringsrunde til alle aktuelle sykehus, samt en søknad til Helse- og omsorgsdepartementet, ble alle de etiske, juridiske og datasikkerhetsmessige sidene ved prosjektet sikret, og i desember 2005 ble traumeregisteret endelig godkjent. Det skal drives av Ullevål universitetssykehus.

– Brukt optimalt vil et traumeregister gjøre det mulig å måle kvaliteten på den initiale behandlingen, eventuelt få mer kunnskap om betydning av volum for å oppnå kvalitet. I tillegg vil det også bli mulig å gjøre oppfølgende studier av spesifikke skader der man kan måle kvalitet med funksjonsmål på pasienter, sa Røise til Tidsskriftet i november.

Han gleder seg over at registeret nå blir et faktum.

– Jeg ser på dette som et uttrykk for at myndighetene, som oss, er opptatt av kvaliteten i traumebehandlingen. Dette lover godt for forskningen innenfor dette området også. Norge er internasjonalt kjent for gode kvalitetsregistre, og dette vil sannsynligvis vekke interesse internasjonalt. Vi har derfor jobbet veldig grundig med datasettet for nettopp å sikre at kvaliteten på det vi skal få ut blir god, og i forkant av det som i dag eksisterer, sier Røise.

Samarbeidsprosjekt

Professor og viseadministrerende direktør ved Ullevål universitetssykehus, Inggard Lereim, var leder av styringsgruppen for traumeutvalget. Ifølge Lereim blir traumeregisteret et omfattende samarbeidsprosjekt som vil gi mulighet for kvalitetsregistrering, evaluering, sammenlikning av resultater og oppfølging av disse.

– Det er tatt høyde for et bredt samarbeid mellom alle sykehusene som bidrar med data til registeret, både praktisk og ved etterfølgende forskning, sier Lereim.

Gjenopprettet register

Mye lobbyarbeid har dessuten ført til at skaderegistrene som Folkehelseinstituttet opprettet i 1985, og som ble endelig nedlagt i begynnelsen av 2005, nå er oppe og står igjen, i ny drakt.

– Det har lyktes å lage et nytt system for opprettelse av skaderegistre ved de sykehus i landet som behandler personskader. Sosial- og helsedirektoratet og KISS har sammen med leger med lang rutine i slikt arbeid spilt en sentral rolle i dette arbeidet. Pilotprosjektene er i gang og vi ser frem til en hel realisering av dette systemet i løpet av 2006. Det gir et nytt og bredere grunnlag både for det ulykkesforebyttende og skadereduserende arbeid i og utenfor helsevesenet i Norge, sier Lereim.

Mer på plass

Det er likevel et godt stykke igjen når det gjelder kunnskapsbasert forskning på traumebehandling.

– Det er fortsatt en tung oppgave å sikre økonomi til forskning i ulykkes- og personskadeforebyggelse, sier Lereim.