Mange får hjerneskade etter hjertekirurgi og -kateterisering

Christian Lund disputerte for graden dr. med. 13. januar. Foto Foto- og videotjenesten, Rikshospitalet

Slik konkluderer nevrolog Christian Lund i sin doktoravhandling Cerebral Emboli and Ischemic Brain Injury, hvor han har sett på årsakene til, og omfanget av, hjerneskade etter hjertekirurgi og hjertekateterisering.

Høyt antall blodpropper

Årlig utføres det rundt 3 400 hjertekirurgiske bypassoperasjoner og 28 000 hjertekateteriseringer i Norge, og Lund har studert henholdsvis 120 og 47 av disse. Ved hjelp av ultralyd har han funnet ut hvor mange små blodpropper (gassbobler og faste partikler) som sendes inn i hjernen ved de to inngrepene. Det viste seg å være et betydelig antall.

– En relativt ny metode ved bypasskirurgi er å operere på «bankende hjerte», det vil si uten bruk av hjerte-lungemaskin. Vi fant at det ble sendt seks ganger så mange blodpropper til hjernen når operasjonene ble utført med hjerte-lungemaskin enn uten. Ved hjertekateterisering var faktisk antallet blodpropper enda høyere enn ved bypasskirurgi, noe som var et overraskende funn, sier Lund.

Skader i hjernen

Blodproppene kan plugge hjernens pulsårer og dermed forårsake hjerneskade. Ved hjelp av magnetresonanstomografi (MR) kunne Lund og hans medarbeidere påvise at blodproppene lager skader (flekker) i hjernen.

– MR-bildene som ble tatt av hjernen før operasjon eller hjertekateterisering viste at de pasientene som allerede hadde tegn til sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen tolererte prosedyrene dårligere enn de som hadde normale MR-funn. MR kan dermed brukes til å bedømme risikoen for hjerneskade, sier Lund.

En av fire

For å finne ut om antallet blodpropper hadde betydning for intellektuell yteevne etter hjertekirurgi, gjennomgikk pasientene i Lunds studie nevropsykologisk testing før operasjonen samt etter tre og tolv måneder. Testene viste at 20-25 % hadde tegn til intellektuell svekkelse, uavhengig av antallet blodpropper og operasjonsmetode.

– Det er allikevel viktig å redusere antallet intraoperative blodpropper, ikke minst for å minske risikoen for hjerneslag, sier Lund.

Christian Lund disputerte 13. januar 2006 ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen utgikk fra Nevrologisk avdeling og Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.