– Dårlig opplæring i bruk av sykehusutstyr

Fersk riksrevisor Jørgen Kosmo la frem sin første rapport for Riksrevisjonen i dag. Foto Eline Feiring

Det slår Riksrevisjonen fast i en ny rapport som ble lagt frem i dag. I 1998 bevilget Stortinget ekstraordinært 5,3 milliarder kroner for utstyrsinvesteringer i sykehus for perioden 1998-2002. Ifølge utstyrsplanen skulle det satses på overvåknings-, endoskopi-, radiologi-, og laboratorieutstyr. Riksrevisjonen har undersøkt hvorvidt sykehusene har handlet i samsvar med Stortingets vedtak.

– Bevilgningene skulle brukes til å investere i moderne medisinsk teknisk utstyr, men det er overraskende å se at på tross av dette har ikke gjennomsnittsalderen på utstyret gått ned, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Åtte år gammelt

I 1997 var utstyret i gjennomsnitt åtte år gammelt. I 2003 var gjennomsnittsalderen den samme. Radiologiutstyr, med unntak av strålemaskiner var i snitt 9,3 år gamle begge år, mens laboratorieutstyr var henholdsvis 8,6 og 8,7 år gammelt. I noen tilfeller er også utstyret blitt eldre. Både endoskopi- og overvåkingsutstyr har fått økt gjennomsnittsalder på ett år siden 1997. Vanligvis har utstyrsprodusenter reservedeler tilgjengelig i maksimalt 10 år.

– For fem utstyrsgrupper er i gjennomsnitt 20 % av utstyret eldre enn 10 år. Hvert femte EKG-utstyr er eldre, forteller ekspedisjonssjef Therese Johnsen.

Investert annerledes
Ekspedisjonssjef Therese Johnsen forteller at hvert femte EKG-utstyr er eldre enn 10 år. Foto Eline Feiring

Helse Vest er det eneste helseforetaket som har klart å redusere gjennomsnittsalderen på sitt medisinsk-tekniske utstyr, selv om heller ikke de ligger tilfredsstillende an. Hva har så pengene gått til? Johnsen sier hun regner med at alle midlene har gått til investering i utstyr, men at sykehusene ikke har prioritert i samsvar med utstyrsplanen.

Manglende oversikt og opplæring

Riksrevisjonens rapport slår fast at sykehusene ikke har god nok oversikt over investeringer de har gjort i sykehusutstyr, og hvilke behov de har i årene fremover. Bare 17 av de 35 sykehusene som svarte på undersøkelsen kunne tallfeste investeringer og behov. Også opplæringsrutinene for bruk av utstyr er svært mangelfullt.

– Opplæringsrutinene er preget av manglende systematikk og dokumentasjon. Det er liten kontroll på om opplæring i det hele tatt er gjennomført, og det er stor forskjell både mellom sykehusene, internt i sykehusene og mellom helsepersonellgrupper. Det kan ha betydning for pasientsikkerheten, sier Johnsen.

– Alvorlig

Helse- og omsorgsdepartementet ser alvorlig på saken, og vil gjennomføre tiltak som sikrer betryggende rutiner knyttet til kravene som gis på området. I sitt svar til Riksrevisjonen konkluderer departementet med at helseforetakenes investeringer innen medisinsk-teknisk utstyr kunne vært bedre planlagt, og de vil sørge for at foretakene får bedre styring på området.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.