For sent til sykehus etter hjerneslag

Bare én av fire slagpasienter kommer seg raskt nok til sykehus til å få behandling som kan begrense hjerneskaden. Foto Health and Medicine

Trombolytisk behandling er den eneste medikamentelle behandlingen for akutt hjerneslag i Norge, etter at den ble godkjent i 2003. Behandlingen kan begrense hjerneskaden, men bare dersom den gis innen tre timer etter at slaget inntraff. Bare én av fire pasienter kommer seg til sykehus så raskt etter et slag, ifølge overlege Lars Thomassen. Han er leder for slagenheten ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, og disputerte i forrige uke med sin avhandling Acute stroke – The first six hours.

Vanligste årsak til invaliditet

Hvert år rammes 12-15 000 nordmenn av hjerneslag. Rundt 20 % av pasientene dør, mens 40 % overlever, men må leve med alvorlige senskader. 40 % lever videre uten store skader.

– Hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet, og den tredje vanligste årsaken til død her i landet. Pasienter som ikke blir bedre relativt raskt etter slaget, det vil si innen 3 måneder, kan ikke forvente større forandringer i tilstanden, sier Thomassen.

Trygg behandling

Ved avdelingen han leder ved Haukeland universitetssykehus er rutinemessig trombolytisk behandling blitt prøvd ut siden 1998. Thomassens avhandling bekrefter funn fra større internasjonale studier som viser at denne behandlingsmetoden er trygg dersom den gis i en slagenhet med strenge behandlingsrutiner.

– Stadig flere avdelinger ved norske sykehus velger nå å tilby denne behandlingen, sier Thomassen.
Slagenhetene må oppfylle kravene fra EUs legemiddelmyndigheter. Ved slagenheten ved Haukeland kan man vise til gode resultater i så måte. EU-kravet er at mindre enn 8 % av slagpasientene kan ha symptomatiske blødninger etter behandlingen. Ved Bergens-sykehuset er raten rundt 4 %. De oppfyller også kravet om at 50 % av pasientene må oppnå uavhengighet i dagliglivet etter behandlingen.

Sikker diagnose med ultralyd

Thomassens studie viser at avansert ultralyddiagnostikk kan brukes for å kartlegge blodsirkulasjonen i hjernen. Det gir mer nøyaktig informasjon enn klinisk klassifisering, og sørger for at man kan gi mer målrettet behandling. Det viktigste er da å løse opp blodproppen i løpet av de første fem timene.

– Våre ultralydresultater viste at 85 % av de pasientene som oppnådde uavhengighet innen tre måneder var rekanalisert ved 24 timer, mens ingen som fortsatt hadde en blodpropp gjorde det klinisk bra. Når tromben ble oppløst i løpet av de første fem timene etter sykdomsstart var sannsynlighetene for bedring høyest. Vi kan med andre ord gi en meget sikker prognose allerede 6-24 timer etter sykdomsstart ved hjelp av ultralyddiagnostikk. I tillegg ser det ut til at ultralyd, gjennom å forsterke trombolyseffekten og bedre rekanaliseringen, også har en terapeutisk effekt. Transkranial dopplerundersøkelse er nå rutinediagnostikk ved nevrologiske avdelinger, sier Thomassen.

Internasjonalt register

I tillegg til å lede slagenheten ved Haukeland universitetssykehus, leder han også den norske delen av det internasjonale trombolyseregisteret SITS-MOST, hvor 198 norske pasienter er inkludert.

Thomassen disputerte fredag 9. desember for Ph.D.-graden ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.