Dårlig tilbud til demenspasienter
Over 30 000 demente bor hjemme, og bare 4 % av dem har et tilrettelagt dagtilbud. Foto Health and Medicine
Bare en firedel av de med demenssykdom har et tilrettelagt bo- og behandlingstilbud. Det viser en kartlegging Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har gjort. Målet med kartleggingen var å finne ut hvorvidt regjeringens handlingsplan for eldreomsorg fra 1996 førte til et bedre tilbud for denne pasientgruppen. Data fra alle landets 434 kommuner er blitt samlet inn.
Flertall av beboerne
Rundt 70 000 personer lider av aldersdemens i Norge. Halvparten av disse bor hjemme, og under 4 % av dem har et tilrettelagt dagtilbud. Det er en lavere andel enn i 1996. Hvert år utvikler 10 000 nye personer lidelsen, og ved norske sykehjem har hele 75-80 % av beboerne en demenssykdom. Et bo- og behandlingstilbud i en liten og oversiktlig enhet, med stabilt personell, vil gi de fleste av demenspasientene en bedre tilværelse, ifølge rapporten.
En av fire får tilbud
Det er flere sykehjem som tilbyr tilrettelagte plasser for demenspasienter nå enn for ti år siden. Fra 1996-2005 har andelen slike plasser økt med sju prosentpoeng, til rundt 20 %. Men siden mellom 70 og 80 % av beboerne har en demenssykdom, betyr dette likevel at bare drøyt en firedel av disse får et tilrettelagt bo- og behandlingstilbud.
Bekymringsfull situasjon
– Situasjonen er enda mer bekymringsfull når det gjelder utredning, diagnostikk og behandling av psykiatriske tilleggslidelser hos personer med demens. Bare 16 % av kommunene opplyser at de har et tilfredsstillende tilbud fra spesialisthelsetjenesten på dette området. Hele 28 % opplever at dette tilbudet i praksis mangler, sier psykolog og daglig leder av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Aase-Marit Nygård.
Kompetanse og samarbeid
Bare 15 % av kommunene er fornøyde med det de kan tilby til denne pasientgruppen.
– Det må være et klart signal til ytterligere satsing på utvikling av det alderspsykiatriske tilbudet i spesialisthelsetjenesten, og på en sterk satsing på kommunal kompetanseheving på feltet, sier Nygård.
Økt kompetanse og gode samarbeidsløsninger med spesialisthelsetjenesten kan bedre situasjonen på sikt, mener de.