Traume er nedprioritert i forskningen

Til tross for at tusenvis av mennesker skades i trafikkulykker hver dag, gjøres det alt for lite forskning på traumebehandling. Foto Health and Medicine

I en lederartikkel i BMJ peker professor Ian Roberts og kolleger på det enorme behovet for forskning på området.

– For mennesker i alderen 5-45 år er traume den nest vanligste dødsårsaken, etter HIV og AIDS. Hver dag blir over 300 000 mennesker alvorlig skadet, og rundt 10 000 av disse dør. Til tross for gode preventive tiltak vil traumebehandling alltid være en stor utfordring for helsepersonell, skriver forfatterne.

Få og små studier

Men sammenliknet med andre tilstander med tilsvarende sykdomsbyrde er det gjort langt færre kliniske studier rundt traumer. De få som finnes er små, og bidrar ikke til sikre konklusjoner, mener de. For eksempel har få eller ingen av de farmakologiske behandlingsalternativene for hjerne- og ryggmargsskader har hittil noen dokumentert virkning. Forfatterne viser til den første store kliniske traumestudien, CRASH-studien, som førte til at det ble rutine å gi mennesker med alvorlige hodeskader steroider. En randomisert kontrollert studie fra 2004, som Roberts og kollegene stod bak, viste imidlertid at kortikosteroider tvert imot kan øke dødeligheten. Man mener 10 000 pasienter med hodeskader trolig har dødd nettopp på grunn av dette.

Vanskelig forskning

– Det største problemet er at traumeforskning får mindre økonomisk støtte enn forskning på nesten alle andre tilstander som forårsaker menneskelig lidelse. Studiene må dessuten ofte gjøres i nødssituasjoner, hvor pasientene ikke har mulighet til å gi informert samtykke. Et fåtall land har et lovverk som gjør slik forskning mulig, og det går ut over traumepasientene, mener forfatterne.

Deler bekymringen

Norske kirurger og anestesiologer har tidligere etterlyst bedre organisering av traumebehandlingen i Norge, og bedre tilrettelegging for forskning. I 2002 etablerte Norsk kirurgisk forening (NKF) et eget traumeutvalg, som blant annet skulle opprette et nasjonalt traumeregister. Overlege Olav Røise er leder av traumeutvalget, og assisterende direktør ved Ortopedisk senter ved Ullevål universitetssykehus. Han slutter seg til forfatternes bekymring og sier momentene er relevante også for situasjonen i Norge.

Liten interesse

– Når det gjelder for eksempel finansiering av store studier innen traumer er interessen marginal fra private investorer i og med at det er vanskelig metodisk å lage rene problemstillinger med klare svar. Man er derfor avhengig av at dette ses på som et samfunnsansvar. Dessverre er det langt igjen før man kommer dit hen, sier Røise til Tidsskriftet.

Traumeregister

Han forteller at det i dag ikke foreligger kunnskap om verken antall hardt skadede som behandles ved norske sykehus eller data som sier noe om kvaliteten på behandlingen som er gitt dem.

– Brukt optimalt vil et traumeregister gjøre det mulig å måle kvalitet på den initiale behandlingen, eventuelt få mer kunnskap om betydning av volum for å oppnå kvalitet. I tillegg vil det også bli mulig å gjøre oppfølgende studier av spesifikke skader der man kan måle kvalitet med funksjonsmål på pasienter, sier Røise.

Relaterte saker:

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.