– Samhandlingavtalen for streng

Slik konkluderer jurist Ingrid Kristine Johansen i sin spesialoppgave ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Johansen har analysert Avtale mellom Legemiddelindustriforeningen og Den norske lægeforening om retningslinjer for samarbeid og samhandling mellom leger, Legeforeningen og legemiddelindustrien, som ble inngått i desember i fjor og trådte i kraft 1. januar i år.

Manglende tillit

Avtalen regulerer legenes forhold til industrien, og sier blant annet at ansatte leger skal ha arbeidsgivers godkjenning for å delta på arrangementer i industriens regi. Den sier også at industrien ikke kan medvirke ved arrangementer godkjent som tellende i videre- og etterutdanningen.

– Avtalen signaliserer en manglende tillit til legenes habilitet i forhold til industrien. Den preges trolig av at det er skeptikerne som har vært initiativtakere, sier Johansen til Tidsskriftet.

Mot sin hensikt

En undersøkelse publisert i Tidsskriftet i fjor viste at 3 av 4 tror det eksisterer bånd mellom legene og industrien som påvirker deres forskrivningspraksis. Johansen på sin side mener vi i Norge har god grunn til å ha tillit til legene og deres evne til å opptre habilt i forhold til legemiddelindustrien.

– Det har vært svært få uheldige episoder i den forbindelse. Dermed kan den overdrevne skepsisen som kommer til uttrykk i avtalen rett og slett virke mot sin hensikt og bidra til å svekke tilliten heller enn å styrke den, mener Johansen.

Hvem kan håndheve?

I den 50 sider lange rapporten har hun blant annet vurdert avtalen i forhold til gjeldende rett; altså de eksisterende bestemmelsene i helsepersonelloven, legemiddelforskriften og straffeloven.

– Min oppfatning er nok at avtalen i sin nåværende form er noe unødvendig, ettersom gjeldende lover og forskrifter gir tilstrekkelig regulering i seg selv. I tillegg er avtalen lite effektiv å håndheve. Avtalepartene har ikke samme mulighet til å håndheve sine regler som det myndighetene har. Det er også et problem at bare 43 av 300 legemiddelfirmaer med markedsføringstillatelse i Norge er medlem av Legemiddelindustriforeningen, mener Johansen.

Strengere enn loven

Kravet om arbeidsgivers godkjenning for å kunne delta i ulike former for samhandling med industrien, uavhengig av muligheten for interessekonflikt, mener hun er for strengt. Her går avtalen lenger enn Helsepersonelloven, og innebærer unødig ekstraarbeid både for legen og arbeidsgiveren.

– Det føres ingen tilsvarende kontroll med selvstendig næringsdrivende leger, og det er ikke noe som skulle tilsi at ikke ansatte leger er like kompetente som disse til å vurdere sitt forhold til industrien, skriver Johansen.

Fag fremfor mistanker

Avtalens punkt 2.1, som hindrer legemiddelindustriens mulighet til å delta på arrangement og kurs som gir tellende timer, mener juristen først og fremst får økonomiske konsekvenser.

– Etter min mening burde hensynet til faglig oppdatering her gått foran eventuelle mistanker om industriens styring. Det ville vært mer hensiktsmessig å beholde muligheten for industriens medvirkning ved legenes videre- og etterutdanning, og heller regulere innholdet i deres bidrag, sier hun.

Juristen understreker at det i utgangspunktet er positivt med retningslinjer i forhold til samhandlingen mellom legene og industrien, men at større åpenhet rundt samhandlingen – heller enn avtalen slik den fremstår i dag – ville sørget for samfunnets tillit.

Delte meninger

Legenes synspunkt på forholdet til Legemiddelindustrien er delte. Noen har forsikret at det ikke finnes uheldig bånd og at de ikke lar seg påvirke, mens andre har gått langt i å antyde at forholdet mellom mange leger og legemiddelindustrien er korrupt. Også Helse- og omsorsgsdepartementet mener det er naturlig å stille spørsmål ved i hvilken grad helsepersonell lar seg påvirke av legemiddelindustrien, utstyrleverandører eller andre aktører. Tidligere i år ble det derfor utarbeidet en ny forskrift om helsepersonells adgang til å motta gaver og andre ytelser, som trådte i kraft 1. september.

– En nødvendig avtale

Generalsekretær i Legeforeningen, Terje Vigen, registrerer konklusjonen til Ingrid Kristine Johansen.

– Jeg ser at det fremkommer at avtalen kan være for streng. Avtalen er likevel bygd på vedtak fattet av Landsstyret i Legeforeningen. Det var også nødvendig for Legeforeningen å bli mer markert for å unngå å ha mistanken om «gyldne bånd mellom leger og industrien» hengende over seg, sier Vigen til Tidsskriftet.

Godt mottatt

Han understreker at avtaleteksten i hovedsak er blitt godt mottatt både hos leger i og i Legemiddelindustrien.

– Vi har tro på at avtalen er et skritt i riktig retning for å skape ryddige forhold og at både myndigheter og pasienter har tillit til at forskrivning av legemidler skjer på et klart faglig grunnlag, sier Vigen.

Om enkelte forhold skulle være unødvendig strenge er han sikker på at det vil komme frem i et evalueringsopplegg Legeforeningen vil igangsette neste år.

Også administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen, Pål Christian Roland er uenig i konklusjonen i Johansens evaluering.

– Jeg er enig at det i all hovedsak er grunn til å stole på at både leger og representanter for legemiddelindustrien opptrer korrekt, men vår erfaring viser at visse kjøreregler kan være gode å ha. Lovverket ligger selvsagt til grunn, men vi har vurdert dette ut fra politiske, ikke juridiske, behov. Vi fant det hensiktsmessig å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder, sier Roland.

Han mener det er viktig å styrke tilliten til en helt nødvendig samhandling.

Les også:

• Ny avtale om forholdet til legemiddelindustrien. Tidsskriftet nr. 2/2005.