– Fastlegeordningen mislykket i nord

Norut Samfunnsforskning og Norut NIBR Finnmark har evaluert fastlegeordningen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og konkluderer med at det er langt mellom idealer og realiteter fire år etter at ordningen ble innført.

Stor utskiftning

Legene i mange kommuner i Finnmark og Nord-Trøndelag blir ikke like lenge i jobben sine som kollegene lenger sør. Dermed må pasientene forholde seg til stadig nye leger. Ifølge studien rammes fire av ti finnmarkinger og tre av ti nord-trøndere av ustabilitet i fastlegestillingene.

– Det er et stort problem i enkelte områder at legene bare blir der i noen uker eller måneder. Dermed blir folk misfornøyde – ikke med selve fastlegeordningen, men med at intensjonen med ordningen ikke blir oppfylt. Særlig folk med dårlig helse opplever det som problematisk stadig å måtte forholde seg til nye leger, sier seniorforsker ved Norut, Unn-Doris Karlsen Bæck, til Tidsskriftet.

Også den samiske befolkningen er utsatt for den store gjennomtrekken av leger, i tillegg til at forholdet fra før er preget av sosial, kulturell og språklig avstand.

Avstander og samarbeidsproblemer

Lange avstander, kommuneøkonomi, organisatoriske forhold, dårligere servicetilbud og dårlig samarbeidsklima mellom kommuneledelse og lege pekes på som noen av årsakene til ustabiliteten.

– Samtidig er det viktig å understreke at det også finnes store kommuner som har ustabilitet i fastlegestillingene, og små kommuner som ikke har det, sier Bæck.

Mot sin hensikt

Insentivordningen i Finnmark med tilbud om fire måneder permisjon med lønn hvert tredje år kan se ut til å ha virket mot sin hensikt. Permisjonsordningen forårsaket en bølge av permisjoner i 2004, og dermed utstrakt bruk av vikarer.

– Det var også flere leger som avsluttet sin praksis i småkommuner i Finnmark i fjor. Det kan tyde på at ekstra permisjonsrettigheter gir leger insentiver til å slutte i sin stilling etter tre år, sier Bæck.

Felleslister og vaktbelastning

I de ustabile kommunene var det dessuten mindre utbredt med felleslister, legene hadde færre kolleger å dele vaktbelastningen med, det var fastlønnsavtaler i stedet for driftsavtaler og tilbud om ekstra godtgjørelser utover fast lønn og basistilskudd.

– For å få bedre stabilitet blant fastlegene bør kommunene arbeide for gode organisatoriske løsninger, godt samarbeidsklima mellom leger og kommuneledelse og formålstjenlige insentivordninger, sier Bæck.