Økte helsekostnader – redusert dødelighet

Halvparten av utgiftene går til medisinsk behandling i sykehus, ved legekontor og tannlegekontor, mens sykehjem og hjemmesykepleie står for en firedel av utgiftene. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De totale helseutgiftene i Norge var på nærmere 168 milliarder kroner i fjor. Pasientene betaler rundt 40 % av utgiftene til medisiner og medisinsk utstyr, mens folketrygden betaler resten. Egenandeler, blant annet til tannlegetjenester, kommer i tillegg. 6 % av befolkningen lar være å gå til tannlegen fordi de ikke har råd.

Kvinner lever lenger

Statistikken for 2004 viser at kvinner lever lenger enn før, men har dårligere helse enn menn. Kvinner har blant annet oftere psykiske helseproblemer og kroniske lidelser. Mens 55 % av mennene har en eller flere kroniske sykdommer, rammer dette 62 % av kvinnene. Samtidig minsker forskjellen i dødelighet mellom menn og kvinner, blant annet som en følge av at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn er redusert. Per i dag er forventet levealder 82,3 år for kvinner og 77,5 år for menn, noe som er en økning på henholdsvis 3,5 år og 5,5 år siden slutten av 1970-tallet.

KOLS og kreft

De siste 15 årene har det vært en sterk vekst i dødsfall som følge av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og det oppdages stadig flere nye tilfeller av kreft. Menn rammes oftere av kreft enn kvinner, bortsett fra i aldersgruppen 29-59 år, hvor flertallet av krefttilfellene er blant kvinner.

Færre dør

Den totale dødeligheten i Norge har gått ned siden midten av 1970-tallet, og skyldes i hovedsak av færre dør i ulykker. Dessuten er sykdomsdødeligheten i barne- og ungdomsårene redusert.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.