Fødselsfistel endelig på dagsorden

Obstetrisk fistel, eller fødselsfistel, er et problem på steder i utviklingsland der keisersnitt ikke er tilgjengelig, og skyldes i all hovedsak at kvinner på landsbygda ikke får den medisinske hjelpen de trenger når kvinnens bekken er for smalt til å føde barnet hun bærer.

Store skader

Fødselen kan vare i fire-fem eller helt inntil ti dager. Barnet dør som regel etter noen dager, og kan bare presses ut fordi det etter en tid krymper. I mellomtiden har alt presset mot bekkenbunnen, med dødt vev som resultat etter langvarig avklemte årer, gjort stor skade i kvinnens underliv, enten i form av vesiko-vaginal fistel (en åpen forbindelse mellom blære og skjede) eller rekto-vaginal fistel (åpning mellom skjede og endetarm). I noen tilfeller er skaden så stor at det blir en felles åpning for urinveier, skjede og endetarm. Vesiko-vaginal fistel er den vanligste, og fører til at kvinnen ikke lenger har kontroll på urinen som dermed renner konstant.

Ustøtt fordi de lukter

Det anslås at drøyt to millioner kvinner lever med fødselsfistel på verdensbasis, men tallet kan være langt høyere. Disse kvinnene blir som regel utstøtt av ektemenn, familie og lokalsamfunn, både fordi de ikke lenger kan arbeide eller oppfylle de ekteskapelig plikter, og fordi de lukter konstant av urin eller avføring. I industriland finnes få tilfeller av fødselsfistel, fordi kvinner som ikke kan føde vaginalt blir forløst ved keisersnitt. De som eventuelt rammes av obstetrisk fistel får hjelp umiddelbart.

Behandles kirurgisk
Denne kvinnen er en mange som har fått behandling for obstetrisk fistel ved klinikken i Addis Abeba. Foto WHO/P. Virot

Tilstanden kan behandles kirurgisk, også mange år etter at skaden er oppstått. Gynekolog og kirurg Catherine Hamlin og hennes kolleger ved Addis Abeba Fistula Hospital i Etiopia behandler mer enn 20 kvinner hver uke, og sender dem hjem med reparert underliv, ny kjole, penger til bussen, og et verdig liv. 81 år gamle Hamlin åpnet klinikken med sin nå avdøde ektemann i 1974, men har jobbet med fødselsfistel i Etiopia siden 1950-tallet. Hun utfører fremdeles mange av operasjonene selv.

– Vi har behandlet 25 000 kvinner siden vi åpnet klinikken, og klarer å hjelpe 1 500 hvert år. Nå bygger vi fire nye sykehus og vil dermed kunne hjelpe flere. Bare i Etiopia rammes 9 000 nye kvinner hvert år, forteller Hamlin til Tidsskriftet.

Helgenen Catherine
81 år gamle Catherine Hamlin var i Norge denne uken og fortalte om arbeidet hun og kollegene gjør for kvinner med fødselsfistel i Etiopia. Foto Eline Feiring

Hun er avhengig av økonomisk støtte fra organisasjoner og privatpersoner for å kunne drive klinikken. Hver operasjon koster 250-350 dollar. I tillegg er mangelen på leger og annet kvalifisert helsepersonell enormt. Ved klinikken lærer de opp leger og helsepersonell både fra Etiopia og fra utlandet.

– Heldigvis begynner verden endelig å se problemet, sier Hamlin, den milde australske kvinnen som bare kalles «Helgenen Catherine» av etiopierne.

Økt erkjennelse

Berit Austveg, seniorrådgiver i Helsetilsynet, bekrefter at fistler var et neglisjert kvinneproblem inntil nylig.

– I det aller siste har det kommet en påtakelig økt erkjennelse av problemet. I tillegg til fistelsykehuset i Addis Abeba finnes det også andre institusjoner i Afrika som arbeider seriøst med problemet. Gynekologer og fødselshjelpere, blant annet Den internasjonale føderasjonen av gynekologer og obstetrikere (FIGO), tar problemet stadig mer alvorlig, sier Austveg.

Gode helsetjenester viktig
Verden tar fødselsfistel stadig mer alvorlig, bekrefter Berit Austveg. Foto Eline Feiring

Verdens helseorganisasjon (WHO) lager en veileder om behandling av fistler og organisering av behandlingen. FNs befolkningsfond (UNFPA) har startet en kampanje for å eliminere fistler, og Norge har bidratt blant annet gjennom støtte til disse to organisasjonene. Det norske kronprinsparets humanitære fond bevilget penger til en egen sykehusfløy for kvinner med fistler i Etiopia i 2004, og også politisk har feltet fått større oppmerksomhet. Men det er fortsatt en lang vei å gå.

– Når det gjelder forebygging er det svært viktig å få på plass gode helsetjenester i forbindelse med graviditet, abort og fødsel. Når det gjelder behandling har det vært gode erfaringer med å sette i verk spesifikke tiltak, altså å gi disse kvinnene særtilbud utenfor ordinære tjenester – som å bygge egne avdelinger eller klinikker. Det er dermed svært viktig å fortsette den økonomiske støtten, øremerket fødselsfistel, sier Austveg.

Norsk engasjement

Den norskinitierte organisasjonen Health&Development International (HDI) har bidratt til utryddelse av sykdommen dracunculiasis, eller guineaorm, og arbeider også med sykdommen lymfatisk filariasis som kan føre til monstrøs elefantiasis. Nå har organisasjonen, ledet av den engasjerte norske legen Anders Seim, rettet oppmerksomheten mot fødselsfistel.

– Det er helt klart at et fungerende helsevesen, med mulighet for keisersnitt, er avgjørende i forebygging av obstetrisk fistel. Men det trengs mer enn det. Vi mener dette problemet også har mye til felles med utryddbare sykdommer, som guineaorm, og har sett på om vi kunne bruke de samme erfaringene og organisatoriske metodene som man har brukt i dette arbeidet, sier Seim til Tidsskriftet.

Noe å hente

HDI samlet nylig flere sentrale grupper fra FN-systemet, de affiserte landene og ulike universitetsmiljøer for å vurdere spørsmålet.

– Selv om fødselsfistel ikke er en utryddbar sykdom ser det ut til å være enighet om at det er noe å hente fra disse «utryddelses»-kampanjene, sier Seim.

Ett av FNs millenniumsmål er å redusere mødredødeligheten med 75 % innen 2015 fra 1990-nivået. Kanskje kan dette målet også hjelpe de som lever med fødselsfistel. «Den stille epidemien» er i alle fall endelig blitt hørt.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.